Et lykkelig barn?

Gutten vår kan forskjellen på høyre og venstre. Han vet hvordan lysdioder bør kobles på et veroboard, og hvordan koble ledningene til riktig slik at de lyser. Han har i flere måneder hatt ord som "multimeter", "motstand", "stor dumper" og "gressklippertraktor" inne. Nå er det tall og bokstaver som er spennende. Vanlige leker har aldri vært veldig interessant, med mindre de kan brukes på en alternativ måte. Helst vil han leke med pappas drill og mammas mixmaster. Brio-vogna bruker han til å "klippe gresset" med.

Så er det kanskje ikke så rart at han er som han er. 2 uker gammel stanget han med hodet dersom han ville opp for å rape. 3 mnd gammel sa han "ging" når han var lei seg. 7 mnd gammel sa han "vovvo", og etter det har ordene strømmet på. Han har aldri vært fornøyd med å ligge ned uten å ha oversikt. Han har aldri sovet godt. Han har aldri trivdes med å pusle med leker. Han har alltid vært overfølsom for store menneskemender, bråk, skifter i rutiner og endringer i hverdagen. Gutten vår er i følge de som har greie på slikt et typisk "begavet barn". Et barn med høy intelligens, og med tre forskjellige aldre i så måte. Han er en 4-åring intellektuelt. En 3-4åring i størrelse. Men en 2-åring i følelser.

Jeg forteller ikke om gutten vår for å skryte av ham. Med hånden på hjertet: Jeg hadde vært akkurat like stolt av ham uansett hvilke evner han var utrustet med! Vi er glad i gutten vår for den han er. Men nettopp fordi vi er så glade i ham, ønsker vi at han skal få det så godt som overhodet mulig. Og både mannen min og jeg vet at det å vokse opp i Norge med høyere intelligens enn gjennomsnittet, ikke alltid er like lett.

Ca 1200 svært begavede barn møter hvert år det norske skolevesenet. Forskning viser at 300 av dem vil få alvorlige lærings- eller trivselsproblemer pga dette. Barna sliter oftere med å finne nære venner, fordi det er få andre som matcher dem. De jevnaldrende er ikke der intellektuelt, de eldre har et helt annet følelsesregister. I sum er begavede barn i risikosonen for å utvikle psykiske problemer - dersom de ikke blir sett og møtt som de barna de er. Og mange av dem orker aldri å gjennomføre noen utdannelse.

Vi vil ha et lykkelig barn! Et barn som trives - og som får lov å utforske livets mystierier i det tempoet han selv ønsker det. Derfor lærer vi ham tallene og bokstavene nå. Derfor blir det flere og flere faktabøker i huset vårt. Derfor er pappas kontor ("labben") nå blitt familiens naturlige oppholdsrom. Derfor har vi valgt å melde oss inn i foreningen "Lykkelige barn", siden vi da kommer til å bli kjent med andre barn og voksne som vet hva dette handler om. Og - heldigvis - derfor legger også barnehagen hans til rette for at han skal bli sett, hørt og forstått. Han er over på stor avdeling, men med ekstra oppfølging i starten fordi han jo fortsatt er en liten og følsom gutt. Gutten vår er et barn som andre barn: Han trenger å bli elsket for den han er, og bli møtt på de behovene han har.

Les gjerne mer om temaet her:
www.lykkeligebarn.no
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2399767.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/skole/article3080607.ece

Til seters til seters!

På Nordgårdsetra er det mange dyr! Her koste vi oss veldig.