Som jeg er stor gutt nå! Den siste måneden har jeg lært meg å krabbe, sette meg opp, reise meg (det lærte jeg i dag!), gå når jeg holder i noe og stå bittelitt alene (skummelt!!!), gå bittelitt alene (enda mer skummelt!!!). Mammam er helt i sjokk! Og det er egentlig jeg også..
For som det er skummelt å bli stor gutt! Som jeg skjønner at jeg snart kan slippe tak i mamman og pappan min og springe avgårde!
Jeg holder godt tak i mammam og pappap nå, jeg. Og de koser meg, bærer meg og trøster meg. Mammam lar meg få melk enda, og akkurat nå er det trygt og godt å sovne mens jeg dier. Og så er det så fint å sitte på ryggen hennes! Da er jeg liksom litt liten likevel!
Men jeg blir stor, altså! Jeg sier mange ting, selv om jeg ikke klarer å si det helt riktig. "de!" betyr bade og vann. "tyss" betyr lys. "ææææ" betyr æsj og "neineinei" betyr at jeg ikke liker meg. Mest så hermer jeg etter alle de jeg snakker med. Men jeg klarer å si fra hva jeg mener også, altså, selv om jeg ikke bruker masse ord!
Jeg blir så glad når jeg ser andre små mennesker! Og ekstra glad blir jeg når jeg er sammen med Prinsesse Vilikke. Som vi to er glad i hverandre! Vi deler alt, vi. Smokk, mat og leker. Og så holder Prinsesse Vilikke også på å lære seg å bli stor, så da er vi to som øver sammen. Da er det litt mindre skummelt!
Snart blir jeg et helt år! Det er innmari rart! Heldigvis slutter jeg ikke med å være mammams og pappaps gutt fordet. De sier at de alltid vil være glad i meg. Og så sier de at det er mange, mange menn'sker som bryr seg om meg og vil meg det beste. Som jeg er innmari heldi!
"Pappap! Hvor skal vi nå?"
"Som jeg og mammam sitter på med en stor brumledings! Pappap sa den heter traktor."
"Stili!"
"Mammam hopper med jeg på en hoppedings!"
"Jeg kan hoppe selv også!"
"De har en liten stue med masse rosa og grønne saker som jeg kan leke med!"
"Mammam! En møøøø!" (Han sa faktisk noe som ligna mø.)
"Som jeg kikker på en rar vovvov!"
"Den vovvoven har skikkelig lang hals, altså! Men så skulle farmor ta bilde, og så fikk hun ikke med hele, så da tok hun et bilde av halen dens også."
"Farmoren min! Som disse vovvov er stilie!"
"Mammam! Jeg har en vovvov med horn og spisse ører på fangern min!"
Sånn går det når mammam snur ryggen til i noen sekunder... ;)
"Jeg går på utern jeg. Mammam sier at det bor en rar vovvov som heter uvl her, og så en annen som heter elg. Men det får jeg se på en annen gang. Nå skal jeg gå med vognern min!"
"Som jeg ble litt sliten i beina mine."
"De små vovvo-babyene ble nok også slitne i beina sine, for de henger på ryggern til mamman sin. Mammam har ikke sånn kjekk pels som jeg kan henge i, hun. Men det går greit, altså, for hun har sjal og meitai og sånt i stedet!"
Som jeg er stor gutt nå! Den siste måneden har jeg lært meg å krabbe, sette meg opp, reise meg (det lærte jeg i dag!), gå når jeg holder i noe og stå bittelitt alene (skummelt!!!), gå bittelitt alene (enda mer skummelt!!!). Mammam er helt i sjokk! Og det er egentlig jeg også..
Jeg blir så glad når jeg ser andre små mennesker! Og ekstra glad blir jeg når jeg er sammen med Prinsesse Vilikke. Som vi to er glad i hverandre! Vi deler alt, vi. Smokk, mat og leker. Og så holder Prinsesse Vilikke også på å lære seg å bli stor, så da er vi to som øver sammen. Da er det litt mindre skummelt!
"Jepp! Såklart går jeg alene snart, mamman min! For det er så innmari morsomt å gå! Da kan jeg hamre med skjeen på tallerkenen!"
"Som jeg har gått helt fra pianoet og hit! Bare spillte en liten trudelutt først, da. Se på teværn, mamma! Det bor en dame inni der!"
"Jeg kan gå langs veggen også, altså!"
"Jeg triller vovven vår! Det er innmari kult!"
