Amming eller mamming

På lørdag blir Pluggen 4 måneder. Da er han gammel nok til å få grøt! Eller er han det?

I følge anbefalingene skal norske barn helst fullammes til de er 6 måneder. Noen trenger imidlertid annen mat tidligere, kanskje allerede når de er 4 måneder gamle.

Selvfølgelig hadde jeg tenkt å fullamme Pluggen i 6 måneder! Han fortjener jo det beste, ikke sant? Og fullamming gir så mange fordeler: Lavere risiko for astma, allergi, overvekt, tarmsykdommer, matintoleranser osv osv. (Jeg orker ikke å slå opp, men lista er lang!)

Men hva når Pluggen trenger mat hver time døgnet rundt? Da får ikke mammaen hans sove.. Er det viktig at mammaer får nok søvn, da?

Små plugger trenger god næring. Men de trenger enda mer at mamma gir en annen type næring: Samspill, nærhet, omsorg, tid og tålmodighet. Svar på signalene de gir. Og trøtte mammaer klarer ikke å gi dette så godt som de ønsker det.

Jeg skulle ønske at jeg klarte begge deler. Men om fullamming i 6 måneder gir all verdens fordeler, så er fullMAMMING mye, mye viktigere. Derfor skal Pluggen få grøt på lørdag. Og derfor ser mammaen fram til denne dagen med glede, selv om hun ikke klarte målet hun hadde om å være "perfekt mamma". Det er nemlig ikke alltid at perfekte mammaer er de beste mammaene.

Ikke greit å være hund..

..når det har kommet en valp til huset som ikke bare får nesten all oppmerksomheten, men også får masse spennende leker med lyd i! Lekene får nemlig de pelskledde ikke lov å røre. Til Ghibos store sorg!

Jeg har fått ny heldress!

Næh, hva har de tatt på meg nå???

Mamman min, som jeg liker denne, da!

Tusen takk, farmor! Du er en innmari stili' farmor syns jeg!

Åh, jeg digger å leke med pappan min!

Pappa og jeg gjør gutte-ting. Ser på Discovery på tv og sånn. Det er stili'!

Farmor maser fælt om at jeg skal se på henne, syns jeg.. Kan jo ikke se bort fra tv'en når det er Mythbusters, vel?

Nytt bæretreff!

Sånne treff er koselige! I dag var vi bare fire voksne og fire små på treff, for det var så mange som var syke. Men det ble dermed desto mer tid til å få tid til å snakke med hverandre og bli kjent. Og så prøver vi ymse bæreting når ungene våre synes det er greit. Dermed finner vi ut litt om hva som er kjekt å bære i og hva som ikke er fullt så kjekt.

Lommeslyngeprøving

Mer lommeslyngeprøving. Fikk solgt denne, jeg. =)

Plugg1 og Plugg2. ;) (Min Plugg er han i blått.. :P)

Pluggene blir kjent

Filiokus Mei Tai prøves ut. Denne var stilig!

Dette er hun som lager Filiokus Mei Tai. Her tester hun en annen Mei Tai type..

Og så synes hun dette sjalet var innmari fint.. :P

Plugg2 og mammaen hans i lommeslynge. Han sovna i denne. :)

Nå ser det ut som vi BARE prøvde bæretøy, men mesteparten av tida koste vi oss med lunch, lekte med ungene våre og skravla sammen. Litt rart å plutselig være mamma og gå på sånne treff. Om det heter barseltreff, babysang eller bæretreff blir jo litt etter smak og behag. Jeg trives i alle fall godt med bæretreff!

Det funker med barnevogn også. ;)

Pluggens farmor har mange lure tanker. En av dem var at Pluggen er helt nødt å kunne sove i barnevogn også, for han skal bli barnehagegutt neste år! Og ingen barnehagetanter går rundt og bærer små gutter i sjal på ryggen..

Vel, så går vi tur med vogn når oldemor eller farmor er på besøk. Og Pluggen får ligge i en deilig skinnpose som farmor faktisk brukte da hun var baby! Den er luftet og renset flere ganger etter den tid, altså.. (Det er tross alt en del år siden farmor var baby.. :P)

Pluggen skjønner ikke helt vitsen med vogn dersom han er våken. Han kan jo ikke se! Men det er deilig å sove i skinnpose. Og dersom kalesjen er nede, går det an å kikke litt på greinene over veien også. Så da går det i grunnen greit.

Sovende Plugg i farmors skinnpose og med pappas gamle lue og genser på. Farmor strikka genseren til pappa en gang i det forrige årtusenet.. ;)

Oldemor triller gjerne vogn!

Sånn ser det ut på vognturveien vår.

Huset i skogen.. Her bor vi! Men dette bildet er tatt sånn at hverken bilveien eller jordet synes, altså. ;)

Det finnes ikke dårlig vær..

Oppmuntret av oppdagelsen at det går an å bære Pluggen i sjal, ble det nok en tur langs havet utenfor Larvik i helga. Værmeldinga sa 1 mm nedbør og oppklarning i løpet av dagen. Men det som møtte oss var stadig økende mengder regn. Så da svigerinnas hund begynte å protestere på væten, vendte vi nesa hjemover.

Pluggen sov godt i starten. Og vi ble nok litt småbekymret for hva han skulle si da vi hørte han våknet til bak på ryggen min, med fjeset fullt av kaldt vann. Men han storkoste seg! Pludret, lo og slikket i seg vanndråper.

Kan det være fordi han er laga i Bergen...? ;)

For de som lurer: Mine to pelskledde koste seg inne hos Pluggens oldemor og oldefar. Da det endelig letnet, sprang de løse rundt i hagen deres en god stund.

Gøy på landet!

Dette dyret koser seg med fuglefrø utenfor vinduet til mannens hjemmekontor..

..og disse dyra synes det var flott at det var en stund siden forrige gang vi klippet plenen vår.

Fantastiske Mølen

Forrige helg hadde vi besøk av venninna mi og gutten hennes. Da gikk vi tur på Mølen, et nydelig naturområde utenfor Larvik. Det var så deilig å komme seg ut til storhavet!

Det var så nydelig vær!

Synd det ikke følger lyd med bildene. Det er skikkelig bølgesus her ute, sammen med en egen rumlelyd lagd av steiner som ruller fram og tilbake når vannet flytter på dem. Jeg kunne sittet i timesvis og hørt på den lyden.

Masse ting man kan finne i vannkanten!

Amming i friluft. Sjal er greit, altså! Hindret både innsyn, sol i fjeset og trekk.

Pluggen og meg koser oss.

Pappaen satte opp le-vegg, og Pluggen fikk ligge på et sitteunderlag med ei jakke oppå. Dyne og pute hadde vi også med. Oldefar satt og snakka med ham, så jeg tror han synes ting var fint.

Signatur-gøy!

Når Pluggen sover, er det gøy å kunne gjøre noe totalt unyttig noen ganger. Som å lage signaturer til forumet mitt.. :P



Kan jo ikke være nyttig alltid heller... ;)

Om trassalder

Det sies mye om trassige barn og viktigheten av å sette grenser. Her er et utdrag fra Jesper Juuls bok "Kunsten å si nei - med god samvittighet"

Små barn tråkker konstant over foreldrenes grenser. det skyldes hverken mangel på respekt eller fingerspissfornemmelse. De er opptatt av sine egne lyster og behov, men er samtidig uhyre oppmerksomme på hvilke svar og signaler de får tilbake fra foreldrene. ... De skal lære hva foreldrene bryr seg om og hva de ikke bryr seg om. Hvordan de vil ha det og hvordan de ikke vil ha det. Hva de vil være med på og hva de ikke vil være med på. I løpet av de neste tre-fire årene lærer de seg langsomt og omhyggelig svarene på disse spørsmålene, inntil de har integrert foreldrenes oppfatning av riktig og galt og godt og ondt, og dermed kopiert foreldrenes moralbegreper. Denne læreprosessen krever fremfor alt tydelighet og gjentakelser. Foreldrene må være så tydelige i sine svar og reaksjoner som mulig, og tålmodige nok til å vente til dette har festet seg i barnets bevissthet..
.. Barn fungerer som forskere, og ikke som elever. De må eksperimentere og erfare seg frem til sine egne konklusjoner..

Jeg har noen tanker rundt dette sitatet:

1. Det er ikke slik at ungen plutselig blir "trassig." "Trassalderen" handler om at barnet har behov for å bli kjent med seg selv, med foreldrene sine og med verden rundt ham. Han trenger foreldre som er tydelige, og som tør å si hva som er greit og hva som ikke er greit.

2. Tydelighet er noe helt annet enn kjeft og kritikk. Barn har akkurat den samme verdien som voksne, og de skal følgelig møtes med den samme respekten som en voksen person blir møtt med. Tydelighet betyr enkelt og greit at man forteller hva som er i orden, og hva som ikke er det. Uten at det pakkes inn. Og uten at man krenker barnet.

3. Et nei bør komme samtidig som en respons på at man har sett hva barnet ønsker. For eksempel: "Jeg skjønner at du har lyst på is, men det får du ikke." Dermed kan barnet være trygg på at du faktisk har forstått hva han vil.

4. De litt større barna bør få en forklaring sammen med grensen. Barnet vil dermed lære at grenser settes av en grunn, og at dette ikke gjøres fordi noen er sjef og andre er undersåtter.

5. Barn tråkker ikke over grenser fordi de er tyranner! Grunnen til at barn "tyrannieserer" en familie, er foreldrenes mangel på grenser. Barn har behov for faste rammer rundt livet sitt, og de tråkker over grenser nettopp for å lære hvor disse rammene er. OG: De lærer ikke nødvendigvis på første forsøk!

6. Grenser kan settes uten å tråkke på barnet. Uten å kritisere. Uten å være autoritær.

Jeg håper mannen og jeg klarer å lære gutten vår å møte mennesker med respekt og med toleranse, uavhengig av posisjon. Så håper jeg også at han fremfor alt klarer å sette grenser rundt seg selv.

Høst!

To hunder, en mamma og en liten gutt koser seg ute i skogen. Gutten er trygt i sjal på mammas rygg. Han ser med store øyne på alle fargene rundt ham. Bladene faller av trærne. På ei grein sitter en nøtteskrike. Høyt over tretoppene flyr hønsehauken, på jakt etter bytte.

Det er en egen, trolsk stemning i skogen. Hvem vet hva som skjuler seg bak trærne? Kanskje det står et rådyr og ser på oss, eller en elg?

Mammaen går innover skogsstiene. Noen steder er veien nesten igjengrodd. Men hun finner fram likevel.

Hundene koser seg! De snuser på alt de finner. Og gutten ser på de glade dyra, følger bevegelsene de gjør.

Tilslutt sovner han, mett av inntrykk. Han hører mammas hjerteslag, kjenner lukten av henne og av skogen. Bevegelsene hennes er jevne og rolige. Slik kjentes det også ut den gangen han lå i magen hennes. Nå får han oppleve verden, men likevel være trygt inntil mor.

Det er fantastisk...

.. å være mamma til en liten gutt. Og når verden er stor, slitsom og skummel..

..kan gutten få være hos mamma. Trygt og nært..

..tett inntil. Og vite at mamma skal beskytte ham og ta vare på ham.

Herlige Vanya!

Pluggen er elsket av dyra mine også. Det var nok helst Ghibo som holdt seg i nærheten i starten, Vanya var mer skeptisk. Og kanskje hun også var en smule sjalu? Vanya er nemlig min, eller rettere sagt: Jeg er hennes.. Og nå har det plutselig kommet en baby som har tatt plassen hennes.

Heldigvis ser det ut som hun har slått seg til ro med den nye tilværelsen. Nå ser hun på det som sin store oppgave å varme beina til Pluggen når han spiser. Hver gang jeg setter meg til rette for å amme, kommer hun løpende og legger seg ved siden av. Hun er en herlig hund!

Pluggen ser toget for første gang

.. og det akkurat da han våkna etter en lur i slynga i dag. (Vi hadde vært på Farmandstredet, et kjøpesenter, etter babysangen. Og der kryr det av rulletrapper, så vogn ville uansett vært noe herk. Ikke at vi liker vogn heller, mye koseligere å bære synes vi! Nå venta vi på at pappa'n skulle hente oss på parkeringa ved togstasjonen.)

Sånn så han ut da toget kom:


Skulle gjerne likt å visst hva som foregår i hodet hans noen ganger! Tenk så rart det må være å oppdage alt det som finnes i verden som vi voksne tar som en selvfølge..

14 uker, 8730 gram og 67 cm høy!