Den første pianotimen

"Jeg liker at du spiller, mamma'n min!"

"Som det er praktisk at pappa løftet meg opp her, så fikk jeg ekstra god utsikt!"

"Hvordan gjør du det, mamma?"

Mamma: "Nå tar jeg en Cmaj7 med G i bassen, det blir ekstra stilig, skjønner du"
Krapylet: "Men mamma, på noten står det at det skal være en Csus4?"
Mamma: "Det er lurt med noen kunstneriske friheter, vet du."

Herlig med vann!

Ingen tvil om hvem denne gutten er sønn til!





(For uinnvidde: Pappaen måtte ha tau på seg på stranda, mammaen sprang uti sjøen og fortsatte selv om vannet etterhvert rakk over hodet..)

Å se barns følelser

Jeg har tidligere skrevet om Krapylets språk. Han har ulike lyder, bevegelser og mimikk for behov som sult, tretthet, nærhet og tørr bleie +++. (Altså bleia er våt, han trenger ei tørr ei! :P) Og så svarer vi på signalene hans så godt vi kan.

Så skrev jeg også litt om at han ikke alltid kunne få viljen sin. For eksempel når han ligger på stellebordet og er utålmodig. Eller dersom han er i lekegrinda og vil opp, men mamma har hendene fulle med middagslaging og må redde en saus fra å bli svidd før hun kan putte ham i slynga. (Se bilde av slynge i forrige innlegg!) Senere blir det oftere og oftere han ikke kan få det som han vil. Men jeg tror det er en ting vi som foreldre trenger å vite forskjellen på. Nemlig forskjellen på å la barnet få viljen sin og å la barnet få vite at vi ser hva han føler.

Ta for eksempel det utrolig vanlige butikk-dilemmaet: Lille Krapyl, 3 år, vil ha is på en tirsdags ettermiddag. Og som den helsebevisste mammaen jeg er, så får han ikke det. Jeg svarer da: "Jeg ser du har lyst på is, men det kan du ikke få i dag." Vel, nå begynner lille Krapyl å gråte. Hvorfor?

Jo, Lille Krapyl gråter over en tapt drøm. Han så for seg den herlige ispinnen han skulle kose seg med, og så ble den drømmen knust. Han er fortsatt veldig liten, så han har faktisk ikke evne til å tenke strategisk av typen "hvis jeg gråter lenge nok nå, så får jeg sikkert is likevel." (Sånt lærer barn når de er 6-7 år.) Så å gi ham is likevel, vil etter min mening være å gi ham feil svar!

Hva kommer jeg til å gjøre? Jo, forhåpentligvis er jeg smart nok til å si "Jeg skjønner at du er lei deg fordi du ikke fikk is." Hvorfor sier jeg det? Fordi jeg tror det er viktig at Krapylet vet at jeg har sett ham. Antakelig kommer han til å ule om mulig enda høyere når jeg har sagt det. Men målet er at den ulinga relativt fort skal gå over.

Jeg har ikke hatt en sønn på 3 år enda. Men jeg har prøvd den metoden i lignende situasjoner på andre små, og jeg vet om mange som foreldre og førskolelærere som har testet ut det samme. Det virker faktisk! Og enda gøyere er det at det ikke er bare 3-åringer det funker på. Jeg testa det ut med en pasient en gang som var kjempesint fordi han følte seg urettferdig behandlet. Da jeg så ham i øynene og sa "Jeg forstår du er sint fordi du er blitt urettferdig behandlet", sank skuldrene hans 5 hakk og fjeset forandret farge fra ildrødt til hudfarget..

Sånn ser det ut når vi er på bæretreff!

Låner bilder som linneolah på tettinntil tok, jeg..

Krapylet er veldig interessert i alle de andre små!

Noe er morsomt.. Husker ikke helt hva.. ;)

Vi prøvde ringslynge, og Krapylet sovna! Ikke helt ideell hodestilling for ham, stakkars.. Og mammaen er ikke helt fan av ringslynger. Men denne var egentlig innmari fin.

Trenger lommeslynge!!! Den var dødskul! Skulle hatt 400 kroner nå, ja.. (Som kan brukes på egentlig en smule unyttige ting, altså!)Justering av lommeslynge. Viktig at knærne er høyere enn rompa, da sitter han ergonomisk riktig og kan i prinsippet være der så lenge han og jeg måtte ønske. Er derfor jeg har en del å utsette på tradisjonelle bæreseler, for der kommer alt presset på hofte og bekken..

Så er vi igang å finne venner i Vestfold! Babysang har vi også tenkt å prøve oss på, men denne uka ble såpass travel at vi drøyer til neste gang. Skal tross alt ha tid til å bare være hjemme også!

Tur er tingen..

..når Krapylet og mamman har vært på bæretreff og Krapylet har hodet fullt av inntrykk og nekter å sove!

Først ser det sånn ut:


..og så ser det sånn ut:


Ulempen er at det er flått i skogen! =( Så vi har sjekka baby, og mammaen har dusja..

Aberet med nattamming

Vel, så satt mammaen foran pcen. Klokka er 02.37, og det er ganske nøyaktig 1 time og 43 minutter siden Krapylet mett og fornøyd ble puttet i senga etter nattas første måltid. Egentlig var det pappaen som skulle gitt flaske. Men han sovnet fra jobben denne natta, så mammaen stilte opp med pupp i stedet.

Det er i grunnen koselig med disse natt-stundene. Men det er utrolig hvor våken man kan bli av dem! Og så blir man liggende å rote, da. Tenke på klær som er for små, tøybleier som strammer i strikken og hunder som ikke har fått den turen de burde fått i dag. Hybelkaniner som hoper seg opp og skolebøker som ikke er kjøpt. Slekt som kanskje muligens vil på besøk og manglende skyssmuligheter til bæretreff. Varmepumpe, dings på drivstofftanken på bilen og lyspære som ikke virker i gangen.

Og i irritasjon over manglende søvn og samtidig økende trøtthet skrus lyset på (mannen er forvist for anledningen, mammaen trodde hun ville sove bedre dersom han lå i kjelleren. Liksom..), og et gammelt ukeblad dras fram. Der er det oppskrift på sjokoladeterte, og mammaen kommer på at hun i grunnen er sulten. Så står hun opp, tusler ned i kjøleskapet og finner pizza fra kveldskosen. Og så skrur hun på pcen.

I morgen blir en dag med gjesping, mørke ringer under øynene og lengsel etter senga. Men det kommer alltids en ny natt igjen. Ny natt, nye muligheter. Og da er nok mammen så trøtt at hun ikke har hjerne til å filosofere over livets små og store problemer i de små timer. Det er i alle fall lov å håpe!

Deilig å kose med mykt teppe!

Når Krapylet gjør noe galt..

Scenario: Krapylet, 4 år, synes pappas verktøy er veldig spennende. Pappan har sagt at Krapylet ikke må gå inn på verkstedet uten at han er med. Men en dag finner jeg lillegutt oppå arbeidsbenken, med en ødelagt måle-dings ved siden av seg og et skyldbetynget fjes.

Her kunne det vært lett å bli sint! Måle-dingser koster en del, det er i grunnen det eneste mamman vet om sånne. Og Krapylet har gjort noe han ikke fikk lov til. What to do?

Vel, mange foreldre ville nok blitt sinte her. Og det er meget mulig at jeg ville blitt det også. Men målet mitt ville vært at Krapylet ikke ødela flere måle-dingser. Dessuten er verkstedet ikke et ideelt sted for fingernemme smågutter å være alene, det finnes farligere ting enn måle-dingser her. Vil det å kjefte på Krapylet være den mest effektive måten å forhindre skade på? Eller kanskje en passende inndragelse av lørdagsgodtet? Han ville definitivt huske det en annen gang!

Men Krapylet vil ikke bare huske at det ikke er lov å gå inn på verkstedet alene. Han vil også huske hvor leit det føltes at mamma var sint. Han visste jo at det ikke var lov å gå inn på pappas verksted (vel, det er kanskje det første mammaer bør tenke på i en sånn sak: Hadde Krapylet forstått at det ikke var lov?), men så hadde han tenkt å overraske pappa med en ny tegning. Og den tegningen skulle ligge på arbeidsbenken, sånn at pappa så den med en gang han kom hjem. Det var bare det at måle-dingsen lå på hylla ved siden av, og så kom han i skade for å rive den ned..

Det er ikke alltid små krapyl gjør dumme ting med vilje. Faktisk vil jeg påstå at det er svært sjelden at barn ønsker å være ondskapsfulle. Men de er utrolig impulsive! Og i all sin iver er det lett for en liten gutt å glemme fars formaninger.

Jeg håper at jeg den dagen jeg finner Krapylet med ødelagt måle-dings ved siden av seg skal ha ro nok til å se hele situasjonen. Forhåpentligvis får jeg en så god dialog med Krapylet at han kan fortelle meg hvorfor han gikk inn på verkstedet. Og aller helst håper jeg at Krapylet bli enig med meg om at neste gang han vil overraske pappa med tegning, så kan han spørre mamma om hun kan følge ham inn på verkstedet. Han har nemlig lært at verktøy både kan være skjørt og farlig, og mamma og pappa er redd for at han kan skade seg.

Forresten kan verksteder godt ha lås på døra. Så slipper små gutter å skade seg hvis impulsiviteten overstiger fornuften en annen gang..

Krapylet er døpt!

16 september 2007 ble han døpt i Larvik Metodistkirke. Det ble en koselig og minnerik dag, og heldigvis så det ut som at Krapylet hadde det bra han også. =)

Om å si nei

De fleste foreldre ønsker seg vel trygge og glade barn som fungerer godt i samfunnet. Dermed må barnet også lære seg noen spilleregler. Det må lære seg å omgås menneskene rundt seg, både voksne og barn. Det må vite forskjellen på ulike områder. Det er ikke lurt å rase rundt i en porselensbutikk på samme måte som i en gymsal! Og det må lære noe om rett og galt, gode valg og mindre gode valg.

Vel, hvor begynner man? Som regel starter grensesetting og opplæringen for alvor når den lille begynner å bevege seg, i form av krabbing og griping etter gjenstander. Han har nå mulighet til å skade seg selv og omgivelsene. En liten hånd drar gjerne i duken, trekker bikkja i halen eller putter en giftig blomst i munnen. Så er det opp til de foresatte å beskytte baby og omgivelser.

Det mest innlysende må vel være å si "nei!", "ikke det!", "off!", "aue!", "æsss!" eller noe lignende. Ofte i en litt sint tone, slik at barnet skvetter til og slutter med det han måtte bedrive. Vel, så har man oppnådd det man ønsket seg. Eller har vi det?

Vi har kanskje lært den lille at når han drar i duken, sier mamma "nei!" og får et sint ansikt. Og at når han forsøker å putte blomsten i munnen, springer pappa til og roper "æsss!" samtidig som han river blomsten ut. Men har babyen lært seg at duker hører hjemme på bordet, og at blomster kan være giftig?

Fra de er veldig små, kan man i stedet for "nei!" si: "Duken skal være på bordet," samtidig som man hjelper barnet med å legge duken på plass. Man kan si "Blomsten skal være på gresset, den er ekkel," og ta blomsten ut av hånden hans. Eller "hunden skal vi kose." Eller "jeg ser du er sint på lillebror, men i stedet for å slå ham i hodet med lastebilen din, kan du bruke ordene dine og fortelle ham hva du mener." Det finnes hundrevis av alternativer til nei!

Så oppnår man forhåpentligvis det man er ute etter i utgangspunktet. Nemlig at barnet lærer seg hva som er den riktige handlingen i ulike situasjoner. Det er jo det vi vil?

Krapylet er nå 10 uker gammel!

Kjempebabyen vår vokser fortsatt. Nå er alle klær str 3 måneder lagt vekk, til mammaens store fortvilelse. Rekker jo knapt å bruke alt det fine han har.. Men er uansett glad for at vi har en frisk og glad gutt som ser ut til å ha det bra!

Blid gutt på stellebordet

Jeg har blitt så flink til å løfte hodet mitt!

Pappa og Krapylet ser på Discovery.

Sovende kjempebaby

Ghibo passer godt på valpen. Dette er forøvrig siste bildet som er tatt før vi måtte ta ut spedbarnsinnlegget i bilstolen. Og Åsta: Her har han på seg ei strikkejakke! Riktignok er dette en av de Torunn har lagd. Mine er foreløpig litt store. =)

Babyers språk

"Skriking styrker lungene" og "babyer har bare godt av å gråte litt" og "du må ikke skjemme bort den lille" var (og er?) formanende ord nybakte mødre fikk høre. Jeg kunne ikke vært mer uenig!

Fra den dagen Krapylet ble født, har jeg forsøkt å forstå hvorfor han skriker. Jeg mener, babyer er ikke ondskapsfulle vesener som tenker "haha, nå skal jeg plage mamma litt, æææææææææææææææ!" Nei, de skriker av en grunn. De er sultne, har vondt i magen, våt i bleia, selskapsfriske (selskapssyk er et teit ord!) eller trøtte. Ved hjelp av eliminasjonsmetoden satte jeg i gang.

I starten var det stort sett "sulten!!!" skrikene betød. Vel, så fikk han mat. Hver gang. Døgnet rundt. Slitsomt, ja! Men på den måten kom melkeproduksjonen godt i gang, slik at Krapylet fikk det han trengte av næring.

Små babyer har en veldig liten magesekk. Det skal ikke mange millilitrene til før det blir fullt. Overfull mage er vondt, det vet vi alle. Samtidig er morsmelk lett fordøyelig, slik at magesekken fort blir tom igjen. Dermed er de sultne på nytt. Dette er grunnen til at babyer skal få regulere selv når de trenger mat. Dessuten: De kan da like godt lære seg at når de lager sulten-skrik så får de mat?

"Vondt i magen" fikk vi også beskjed om. Men Krapylet hadde en annen lyd for dette helt fra starten av. Han gryntet og presset, samtidig som han trakk beina under seg. Vel, så lærte mammaen seg hva slags mat hun ikke burde spise. Og så fant vi ut at hvis han fikk ligge litt på stellebordet, mens vi løftet baken hans, så fikk han ut lufta. Bæring i sjal kunne også hjelpe, eller å la ham ligge på magen.

"Bæsj i bleia!" var i grunnen grei nok. Som regel hørte vi veldig godt at bedrifter var på gang! Ellers brukte vi eliminasjonsmetoden: Ikke sulten, kanskje bæsj?

Så kom snart "selskapsfrisk!"-gråten. Dette var en mer klagende gråt, mens sulten-gråten var sinte vræl. Dessuten hjalp det når han ble løftet opp og fikk kos. Det er her noen fortsatt sier at man ikke skal "skjemme bort" babyen. Mitt svar er da: Hvis min unge blir "bortskjemt" på kjærlighet og omsorg, da vil jeg påstå at jeg har lykkes som mor.

"Utålmodig!" hører vi titt og ofte, særlig når han syns det tar for lang tid på stellebordet. Da kan han ikke alltid få viljen sin med en gang. Men jeg svarer! Jeg sier "Ja, vennen, jeg ser du er utålmodig, mamma er snart ferdig." Mange vil kanskje si det er teit å snakke til en baby, men for å forstå ordene må man begynne et sted. Dessuten har jeg tro på at han kan oppfatte følelsen i ordene. Han skjønner at han får en respons. Og det tenker jeg er viktig.

Jeg snakker forresten masse med ham. Spør ham blant annet om han vil ha rød eller blå bleie (han får den han er interessert i), sier "nå løfter jeg hodet ditt" før jeg løfter hodet og "skal du opp?" før jeg løfter ham opp. Han har begynt å løfte hodet sammen med meg når jeg sier "løfte hodet" og han gjør seg klar for å bli holdt når jeg sier "opp". Så jeg tror han forstår!

Så har han også begynt å si fra når han er trøtt. Og når han er mett. Signalene ligner mindre og mindre på gråt, de er mer ansiktsuttrykk, babling og fekting med armer og bein. Og han forteller oss det når han er fornøyd og glad, når han er interessert, overrasket og spent. Han kjenner igjen mennesker rundt seg, følger oss med blikket og blir glad når vi kommer. Det er kjempegøy å ha en baby som får et rikere språk for hver dag som går! Og dette hadde kommet så mye senere hadde vi bare latt ham ligge og skrike..

Å spare stump, penger og miljø

De siste månedene har det vært mye fokus på miljøvennlighet. Vi har snakket om redusere utslipp av CO2, kildesorting av søppel og om å spare strøm. Men få har kanskje tenkt på muligheten å bruke tøybleier?

Da jeg lanserte ideen, steilet venninnene mine. "Tøybleier kan da umulig holde tett!" og "tenk på all den jobben!" var kommentarene jeg fikk. Svigermor så for seg en stor kjele med kokende bleier på kjøkkenet, sånn gjorde man det nemlig før.. Og svigerfar uttalte at det ikke kom på tale å skifte bleier på barnebarnet, for tøybleier hadde han aldri forstått seg på! Samtlige så for seg brettbleier med plastsnipp utenpå, for sånn så nemlig alle tøybleier ut..

Vel, tøybleier nå til dags er veldig mye mer enn brettebleier med plastsnipp! Brettebleier brukes riktignok av mange enda, men da med lanolinisert ullbukse eller ei bukse av et vanntett, men pustende stoff utenpå. Andre bruker bleier som ligner de vanlige papirbleiene, med borrelås.

Våre bleier har trykk-knapper, mikrofleece inn mot huden og et kunststoff som puster og holder tett ytterst. Mellom fleecen og kunststoffet er det plass til et medfølgende mikrofiberinnlegg som samler opp fuktighet. Om natta kan man putte i ekstra innlegg, i alle fall hvis man har med en storprodusent å gjøre..

Ja, det blir ekstra klesvask. Men vi slipper bleieinnkjøp, og vi slipper ekstra søplepose for å få plass til avfallet. De nyvaskede bleiene og innleggene henges opp på snor på vaskerommet, det tar meg 2-3 minutter å gjøre det. Innlegget putter jeg i bleia mens lillegutt sin stump lufttørkes litt på stellebordet.

Systemet holder definitivt tett! Da vi prøvde Libero derimot, lakk det bæsj alle veier. Og så viste det seg at gutten vår ikke tålte bleiene heller, han fikk ildrød stump etter et par timers bruk.

Papirbleier inneholder flere stoffer som gjør at de skal føles tørre. Flere har gått over til tøy fordi barna deres reagerer på papir.

Pris er et godt argument for å bruke tøybleier! I følge det siste nummeret av Foreldre og Barn må man regne med ca. 10 000 kroner for et vanlig bleiebarn. Med tøy kan man slippe unna med så lite som 3000 kroner for hele perioden (inkludert strømutgifter på grunn av vask) hvis man velger den billigste løsningen. Vår bleieløsning er dyrere, om lag 7-8000, men til gjengjeld regner vi med å bruke bleiene også til Idar Andreas eventuelle småsøsken. Eller vi kan velge å selge dem.

5000 papirbleier betyr 1 tonn avfall. I tillegg kommer den miljøbelastningen det er å produsere alle disse bleiene, samt å transportere dem fra fabrikk til butikk. Tøybleier både produseres og transporteres, men med våre 3 bleiestørrelser vil vi kun bruke ca. 50 bleier til Idar Andreas. Og disse kan som sagt også brukes til andre barn. Vi har vaskemaskin som bruker lite strøm, og vi vasker bleiene på 60 grader til hverdags. Dermed er det en stor miljøgevinst å velge tøy.

Og sist, men ikke minst: Mamman syns det er innmari gøy med kamuflasjefargede bleier! ;)

Frontbæring alla Babybjørn..

..var jeg av natur en smule skeptisk til. Dette fordi babyen fort kan få for mange inntrykk innabords, og så har han ikke noen vei å snu seg for å skjerme seg. Men så har jeg oppdaget at Krapylet sier veldig godt i fra når han er sliten. Og han er en våken og nyskjerrig gutt som gjerne vil se på verden rundt seg!

Foreløpig bæres han på denne måten kun i korte perioder av gangen. Så snus han til mage mot mage eller legges i lekegrinda etc når han er lei. Bruker forresten elastisk sjal, og det kan knytes på forhånd. Dermed går det kort tid på å sette ham på plass, og han kan uten problemer snus til mage-mot-mage hvis han ønsker det uten omknyting.

..og så det er sagt: I sjal får han en helt annen støtte også framover, så det blir ergonomisk riktig. Mindre press på hofte og bekken, hofter i riktig stilling, støtten er jevnt fordelt. Er sjal-entusiast jeg. ;)

"Nå er vi stilige, mamma!"

"Næh, hva gjør du nå???"

"Kjekt å henge på skuldra også!"

"Atter mamma, skal vi bade nå eller???"
(På vei til morgenbadet, og mamman er en smule bekymret for å bli tissevåt på tøyet sitt.. :P )