Hvorfor Pluggens mamma er så imot skrikekurer.

Da Pluggen ble født, var nervesystemet hans knapt nok halvferdig. De neste årene skal de opplevelsene han har, være med å forme ham som menneske. Og det er superviktig at han får de stimuli som hjernen trenger for å kunne utvikle seg. Et eksempel er babyer som fødes med tette linser i øynene. Dersom de ikke får nye linser operert inn innen en viss tid (omtrent før fyllte 2 år), vil hjernen aldri lære seg å tyde synsinntrykk.

Nye nervebaner dannes hele tiden hos de små. De opplevelsene de har, er med å gjøre at nervebanene blir permanente. Derfor er det viktig at babyer får opplevelser og utfordringer av ulik art. Og det er samtidig kjempeviktig at de får svar på de signalene de sender ut. Svarene er nemlig med på å danne grunnlaget for barnets kommunikasjon med omverdenen.

Når babyen gråter, eller er stresset på annen måte, produserer den lille kroppen et hormon som heter kortisol. Dette hormonet motarbeider dannelsen av nervebaner. For å si det på en annen måte: Jo mer stress et barn utsettes for, jo ferre nervebaner dannes. Barn som har vært utsatt for store traumer i oppveksten, kan derfor ha dårlige forutsetning for læring resten av livet.

Skrikekurer, altså en prosess der man lar babyen skrike seg i søvn uten å gi respons på gråten, flere dager på rad, vil dermed angripe barnets nervesystem på to måter: For det første gir man barnet en opplevelse av at omgivelsene ikke responderer på dens rop om hjelp. Denne læringen kan bli permanent. Dessuten vil den lille være stresset, noe som også ødelegger for nervesystemets utvikling generelt.

At helsepersonell har anbefalt skrikekurer, og fortsatt gjør det, synes jeg er ganske skremmende. Men jeg har i alle fall bestemt meg: Jeg skal bli en sånn lege som gjør mammaer og pappaer trygg på at det er i orden å ta opp babyen sin når den roper om hjelp!

Nei til skrikekur!

Det er ikke til å unngå at en babymamma treffer mange andre babymammaer. Dessuten møter hun alle de som har hatt babyer en gang, og de er fulle av velmenende råd om hvordan man skal komme seg igjennom spedbarnstida på en best mulig måte.

Dessverre er det alt for mange som lar barna sine gråte uten å gi dem respons. De aller fleste i god tro, man ønsker jo ikke bortskjemte barn.

Til dere som leser dette: Jeg vil på det sterkeste advare mot skrikekurer! Når babyen gråter, er det fordi han/hun trenger deg. Når du ikke svarer på babygråten, lærer du den lille at du ikke bryr deg om ham/henne. Og enda verre: Du lærer spedbarnet at det kanskje ikke nytter å påkalle hjelp når han/hun har det vondt.

Og ja, jeg vet at mange av dere som leser dette, selv har praktisert skrikekur. Jeg ønsker ikke å gi dere dårlig samvittighet, jeg vet at dere handlet i beste mening, ofte etter råd fra helsepersonell. Men det er viktig at dagens mødre får vite at det finnes alternativer.

• Et barn som får svar på gråt, blir trygg på at foreldrene er der og vil ta vare på ham/henne.
• Et barn som får svar på gråt, lærer seg at det ikke er nødvendig å rope så høyt for å få respons. Barnet gråter derfor mindre, men gir heller andre og mer nyanserte signaler på hva det trenger.
• Et barn som får oppleve fysisk og psykisk nærhet fra omsorgspersonene, blir trygge. Så dersom man som mor er lei av å bli "klengt på", er løsningen nettopp å gi barnet den nærheten barnet etterspør. Da blir det faktisk mindre klenging.

Og man skal ikke ta alt som står i vg og aftenposten for god fisk, men jeg velger likevel å anbefale disse to avisartiklene:

http://www1.vg.no/helse/artikkel.php?artid=101582
http://www.aftenposten.no/helse/article745695.ece

Kveldstur

Sånn gjør vi det når vi skal ut om kvelden! Mammaen har lue og hodelykt. Pluggen har Nøstebarn sin herlige ullfleece-dress med påsydd lue (de hadde ikke hette i denne størrelsen, og vi ville ha noe som ikke gav glipe i nakken..).
Og dermed fikk vi både henta posten og luftet to bæsje-trengte hunder. Dessuten fikk Pluggen se stjerner og fullmåne og sånt. "Woooo" var kommentaren hans. Og "Gyyy!" Vi tror det betyr at han liker det han ser. ;)

Vi tester sjaltai!

Jeg har blitt kjent med ei kjempekoselig jente her i Vestfold. Hun heter Majala, og hun lager Mei Tai og Sjaltai for salg. Filiokus er firmanavnet, her kan dere lese mer om det hun lager: http://filiokus.blogspot.com/

Nå har vi fått låne en Sjaltai som hun fikk i retur. Kjempegøy å teste ut bæredingser, synes jeg. Og Pluggen er i grunnen fornøyd, bare han får henge på mammaen og følge med på hva som skjer..

Er vi ikke fine?

Jeg har ikke akkurat kjempepeiling, men en sjaltai er vel egentlig en slags mei tai, men med ekstra brede skulderstropper. Dermed fordeles vekten til barnet godt ut over både skuldre og rygg. Det blir litt som når man bærer med sjal, bare at man knyter det som en mei tai.. (Dere som fortsatt lurer, kan lese om mei tai her: http://www.tettinntil.no/HVA_Asiatisk.htm

Vi trivdes i alle fall kjempegodt med sjaltai! Men det tar nok litt tid før mammaen klarer å knyte på seg denne like fort som hun knyter på sjalet, i alle fall på ryggen! Godt at Pluggen er en tålmodig og blid gutt som etterhvert har forstått at mammaen hans synes det er morsomt å fomle med bæredingser.. ;)

Om amming

Så ble det ikke grøt på Pluggen likevel. Det hjalp jo ikke på nattesøvnen, og hvorfor i all verden skal vi gi ham grøt når han ikke sover bedre av det?

Men i ettertid kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er ganske overrasket over helsestasjonens manglende interesser for å backe opp rundt ammingen. Første gang jeg var der, fikk jeg høre følgende: "Åh, dette var et stort barn. Han kommer du ikke til å klare å amme særlig lenge!"

Senere ble det uttalt: "Snart kommer den tiden da morsmelk ikke holder for gutten din. Da vil han trenge grøt. Men du må gjerne supplere med morsmelkserstatning nå, altså."

Og da jeg ringte dit, i fortvilelse over manglende nattesøvn, fikk jeg høre følgende: "Du har nok for lite melk. Gi ham grøt. Gi ham morsmelkserstatning etterpå. Urolig i magen, sa du? Vel, det vil nok gi seg etterhvert."

Det absurde er at den første natta etter at vi sluttet med grøt, ja, da sov plutselig Pluggen bedre enn på lenge..

Jeg skulle ønske helsesøstre ikke var så redde for å støte mammaene. Det er viktig at barna får morsmelk dersom de kan få det, og det mødre trenger, er oppmuntring og hjelp til å få amminga til. De setningene jeg fikk høre, har kun ført til usikkerhet og bekymring for min del. Og det kunne jeg godt vært foruten!

Her er forresten et sitat som ble en tankevekker for min del: (Dog litt på siden..)
Det er et av vår sivilisasjons merkelige paradokser at menn med sine fleskete eller avmagrede og mer eller mindre hårete og helt uproduktive brystkasser kan opptre med bar overkropp nesten hvor som helst, nesten når som helst og nesten blant hvem som helst mens kvinnene alltid må gjemme bort sitt vakre og livgivende brystparti! Og spedbarna må ofte vente med sitt behov på grunn av de voksnes dikkedarer!

Ole Danbolt

Huset vårt

Her kommer noen bilder av huset vårt:

Badet

Badet dette også. Her steller vi Pluggen. =)

Stua vår.

Stua vår, motsatt vei. Spisebordet fullt av mammaens datarot, for herfra kan hun se rett inn til soverommet der en syk Plugg sover ettermiddagslur. (Samt svigerinnas pc som pappaen skulle fikse.)

Kjøkkenet

Flere bærebilder

Pluggen er forkjølet. Han har mista stemmen, og han er så tett at det er vanskelig å spise. Vondt i ørene har han nok også. Da er det godt å kunne sitte tett inntil farmor eller mamma!

Bæring på God Morgen Norge!

http://webtv.tv2.no/webtv/main.do?treeId=16
Dette er linken til dagens God Morgen Norge. Sjekk ut repotasjen på 01:53:30, den viser mange av bærevennene våre på tettinntil.no! Og her er det også en kort demonstrasjon av hvor genialt det er med bæretøy. Kjempekult!

Her er nettpraten: http://pub.tv2.no/TV2/magasiner/gmn/article1442823.ece

Vil spesielt trekke fram dette spørsmålet og svaret:

Hei, blir ikke barn bortskjemte av å bli båret?

Absolutt ikke :) Man kan ikke bli bortskjemt på nærhet og kjærlighet - man får selvstendige trygge barn som vet at de får sine emosjonelle behov dekket av sine omsorgspersoner. Dette gjør ikke barn bortskjemte - dette gjør barn elsket! Det er forskjell på barns ønsker og behov. Nærhet og trygghet og kjærlighet er et behov - og det kan vi som foreldre dekke uten å få dårlig samvittighet for at andre personer rundt oss påstår er å gjøre barna bortskjemte!

Til alle spedbarnsmammaer:

"Kan du klare - midt i trettheten - å øve deg på å nyte natten med barnet ditt. Nyte følelsen av at dere to utgjør en liten øy midt i menneskeheten. Den varme, urolige lille kroppen som er så intenst levende. Nattestillhet når barnet omsider roer seg. Freden når dere begge gradvis glir inn i søvnen.
Aldri noensinne vil du være så ettertraktet, så totalt elsket, så absolutt nødvendig for noen. Det kommer netter senere i livet, da du vil savne nærheten sårt. Når store barn vrir seg utålmodig bort fra din kjærtegnende hånd og ikke lenger vil ha godnattkos. Når tenåringen er ute om natten og du er fra deg av engstelse. Når redet er tomt for barn og du plutselig kjenner at egentlig gikk de altfor fort, gullårene. Så jobb litt med deg selv nå. Kjenn at nattestundene med barnet også er gode - hvis du klarer..."
Gro Nylander

"Han bruker deg som smokk"

Denne kommentaren har jeg fått flere ganger i høst. Det kommer fra mennesker som synes Pluggen våkner for ofte om natta. Og ja, han våkner ofte om natta. Han får tilbud om smokk, kos og vogging. Men han protesterer, han vil ha puppen. Den får han, og så spiser han tomt den ene siden, og gjerne en del fra den andre siden også. Så sovner han (fortsatt på puppen), lirkes forsiktig løs og legges varsomt tilrette på puten sin.

Jeg tror Pluggen våkner primært fordi han er sulten. Men jeg lurer på en ting: Hvorfor er det mer legitimt å våkne pga sult enn å våkne pga behov for nærhet? For de som påstår at han bruker meg som smokk, de kommer jo også med kommentarer som: "Du må ikke skjemme ham bort!" eller "nå må du ikke la ham få makt over dere."

Hvorfor er vi så redde for å gi spedbarna makt? Og hvorfor i all verden tror vi at ved å svare på barnets primære behov for nærhet, sult, varme og omsorg skjemmer det bort? Ja, det lurer jeg på..

Denne artikkelen anbefales:
http://www.solveig-spedbarn.com/evoalt.htm

Mer signaturtull..

..sånn går det når pappaen passer Pluggen!

Pluggens flotte gule dress

Farmor strikka dress til meg da jeg lå i mammas mage!

Takk, farmor! Den dressen er stili' altså!

Vær der for meg

Gi meg ros - si at jeg er flink. Gi meg oppmuntring, si at jeg kan. Bare at noe er vanskelig og tar tid å lære. Gi meg troen på mitt selvbilde. Gi meg tro på en egenverdi jeg kan leve med.

Vær der for meg når jeg krever lærdom og jeg trasser for å finne grenser. Vær tålmodig og vis meg grensen når jeg tråkker over. Ikke straff meg for feil jeg ikke vet om, men fortell meg hva som er rett.

Jeg tror på DEG, du er mitt forbilde. Gjør slik du vil jeg skal lære. Vær min leder og vær deg selv. Lær meg at det er lov å le, at det er lov å gråte, at det er lov å bli sint. Gjør det du - så tør jeg og. Le til meg - sammen med meg. Men ikke av meg.

Er du sint på meg så forklar meg hvorfor. Gråter du så vil jeg trøste deg. Men ikke gi meg skylden for dine tårer. Det kan jeg ikke forsvare meg mot.

IKKE GÅ FRA MEG om kvelden når jeg trenger deg. Gi meg trygghet til å sovne alene, og ta deg tid til å høre en vond drøm. FORTELL MEG AT DU ER GLAD I MEG, og alltid passer på meg.

Hold dine løfter, så lærer jeg å holde mine. Vær stolt av meg når jeg forteller deg om feil jeg har begått. Så lærer du meg ærlighet og fortrolighet.

Trøst og blås når jeg har slått meg på kneet. Ikke prøv å lære meg at det er farlig å klatre i trær og så si: Hva var det jeg sa? Ikke straff meg med en avvisende rygg når jeg prøver å utforske min radius. Vær der for meg og hjelp meg å utforske. Jeg er trygg på deg.

Ikke få meg til å gjøre ting du ikke selv vil. Ikke gi meg dårlig samvittighet for å ha såret noen. Jeg sårer ingen med vilje. Jeg har ennå ikke lært hvordan man gjør det.

Ikke snakk om mine uferdigheter til andre. Jeg stoler på deg. Det er mye jeg ikke kan. Men du vil lære meg alt du kan og lede meg på rett vei, slik at jeg kan få lærdom og kunnskap du ikke kan gi meg. Vær der for meg alltid når jeg trenger deg, da lærer du meg trygghet og tillit og med det kan jeg klare alt

Det vakreste barnet i verden

Mamman er i alle fall ikke i tvil om hvem hun synes er vakrest. Sånn er det kanskje med alle mammaer? ;)

Nattbleie!

Inni papirbleier er det noe syntetisk som omdanner tiss til gele. Sånt finnes ikke inni tøybleier! (Heldigvis, synes mammaen. Hun er superskeptisk til syntetiske ting i nærkontakt med arvematerialer og slikt!)

Men siden det ikke er gele i tøybleier, må de være tilsvarende tykke for å kunne ta imot alt som skal ut i løpet av ei hel natt. OG for at huden til Pluggen skal ha det best mulig, har vi ullbukse ytterst. Den holder tett, men den puster. Og lanolinen som er i ulla sørger for å omdanne ammoniakken i urinen til såpestoff. Dermed lukter ikke nattbleia heller. Kjekt, synes mammaen!

Blir litt stor bleierumpe da.. Men det synes vi egentlig bare er litt søtt. ;)

Soving på mor

Når ungen finner ut at det kun er aktuelt å sove inntil mamma denne dagen...

.. da er jeg kjempefornøyd med at jeg har et godt bæretøy!

P-sling!

Pluggen liker å bli båret, men siden han er en plugg begrenser det seg litt hvor lenge vi orker å holde ham i armene våre. Pappaen må gi tapt etter 10 minutter, enda han trener på treningssenter 3 ganger i uka! Så han har innvilget et nytt innkjøp: En p-sling! Denne slynga er spesielt god å bære plugger i, siden den er godt polstret i skulderen og er god og bred i stoffet.

Så nå kan Pluggen fortsatt bli båret når han ønsker det, samtidig som mammaen hans slipper å få vondt i rygg og armer! =)

Små plugger blir lett slitne.

Det er så deilig å ha mammapermisjon! For da kan man laste babyen oppi vogna og farte rundt på både besøk og treff, kino, shopping og babysang. Eller kan man det?

Vel, selvfølgelig kan man! Det er vel ganske så vanlig at mammaer sitter på cafe med den lille i vogna. Og det er sikkert i orden det. Man kan jo ikke isolere seg helt selv om man er blitt mamma!

Likevel: Når Pluggens dag har vært lang, fin og spennende, kan det bli litt for mye av det gode. Han skriker egentlig lite ellers, men etter sånne dager er det vanskelig for ham å roe seg ned! Vi kan bære, vogge og bysse, men det eneste som hjelper er å la ham gråte seg i søvn. For så å fortsette å sutre i søvne. (Vi forlater aldri en gråtende plugg!!!)

Åh, som jeg hater slike kvelder! Men det viktigste er at jeg tror Pluggen hater det enda mer. Han er så fortvilet og sliten ut, stakkars. Tanta hans sa det så fint en gang hun som fireåring hadde vært på farten en dag: "Mamma, de dumme menneskene springer rundt i hodet mitt!" Akkurat slik tror jeg det er. Det løper mennesker, dyr og andre inntrykk rundt i hodet til Pluggen, slik at han ikke klarer å slappe av. Dette har vel de fleste av oss opplevd?

Derfor prøver vi å begrense dagens opplevelser for Pluggen. Og derfor bærer jeg ham alltid slik at han kan skjerme seg(på rygg eller mage-mot-mage, ikke med ryggen mot min mage slik som de sitter i babybjørn), og alltid mage-mot-mage når vi en gang i blant er på kjøpesenter. Da kan han se ansiktet mitt og vurdere omgivelsene ut fra mine reaksjoner. Viktig for de små!

Små plugger har godt av opplevelser. De er nødt å lære seg hvordan slappe av. Men de er små enda, og de trenger hjelp til å få den roen de trenger. Hos oss betyr det at vi helst ikke gjør mer enn en "ute-ting" hver dag (f.eks ikke både tur på butikken og middag hos svigers). Og vi farter ikke rundt i Pluggens leggetid. Best for Pluggen, er vår erfaring.

Grøt!

"Pappan min, hva er det du stapper i munnen min nå???"

"Hmmm, dette var rart.."

"Godt, jo! Pappan min, dette var lure saker!"

"Dette må være sånn cheeseburger og cola og sånn som pappa sier jeg skal få av ham når jeg blir stor!"

Bergenstur!

Vi har vært på reise til gamle trakter den siste uka! Mannen var på jobbreise, og Pluggen og mammaen hans var så heldige at de fikk bo hos Prinsessen og foreldrene hennes. Det var så koselig! Prinsessen er ei skjønn jente som nok blir godvenner med Pluggen med tiden. Foreløpig var det bare hun som var interessert i bekjentskaper, Pluggen har ikke helt skjønt poenget med damer enda.. ;)

Pluggen og Prinsessen. Enda Prinsessen er 3 måneder eldre, er Pluggen likevel størst! Men det er bare fordi Pluggen er en skikkelig plugg, altså. Prinsessen er helt gjennomsnittlig, hun. Ei flott jente!

Mammaen til Prinsessen prøver lommeslynga. Ved hjelp av den går det an å bære to babyer samtidig. :)

Pluggen klar for typisk Bergens-vær!

Det var mildt sagt vått den ene dagen. Vi satt 3 kvarter på bussen da vi skulle besøke jobben til Pluggens pappa..

..men det gikk helt greit. For Pluggen og mammaen hans koste seg inni bussen og tittet ut på alt det våte.

Her er pappaen til Prinsessen i gang med å lage pannekaker. De var kjempegode! Foreløpig er dog både Pluggen og Prinsessen litt for små til å smake..

Kjære Prinsessen og foreldrene hennes: Tusen takk for at vi fikk lov å bo hos dere! Vi koste oss veldig alle sammen! Og vi kommer gjerne tilbake på besøk en annen gang, hvis vi får lov! =)
Da regner vi forresten også med at Pluggen får øynene opp for hvor snill og god Prinsessen er.. ;)

På morrakvisten

Det er utrolig hvor våkne små plugger kan være om morgenen! I dag var det visst morgen en hel time før det pleier, noe mammaen til Pluggen ikke ble så glad for..

Men når man møtes med et strålende smil, et mykt babykinn som koser seg inntil ditt eget kinn og lubne hender som tar tak i håret ditt, ja da er det greit å stå opp likevel. Så får det heller være at Pluggen ombestemte seg en time etterpå. Nå sover han nemlig, mens mammaen hans sitter lys våken i sofaen og ser på utsikten.