Aberet med nattamming

Vel, så satt mammaen foran pcen. Klokka er 02.37, og det er ganske nøyaktig 1 time og 43 minutter siden Krapylet mett og fornøyd ble puttet i senga etter nattas første måltid. Egentlig var det pappaen som skulle gitt flaske. Men han sovnet fra jobben denne natta, så mammaen stilte opp med pupp i stedet.

Det er i grunnen koselig med disse natt-stundene. Men det er utrolig hvor våken man kan bli av dem! Og så blir man liggende å rote, da. Tenke på klær som er for små, tøybleier som strammer i strikken og hunder som ikke har fått den turen de burde fått i dag. Hybelkaniner som hoper seg opp og skolebøker som ikke er kjøpt. Slekt som kanskje muligens vil på besøk og manglende skyssmuligheter til bæretreff. Varmepumpe, dings på drivstofftanken på bilen og lyspære som ikke virker i gangen.

Og i irritasjon over manglende søvn og samtidig økende trøtthet skrus lyset på (mannen er forvist for anledningen, mammaen trodde hun ville sove bedre dersom han lå i kjelleren. Liksom..), og et gammelt ukeblad dras fram. Der er det oppskrift på sjokoladeterte, og mammaen kommer på at hun i grunnen er sulten. Så står hun opp, tusler ned i kjøleskapet og finner pizza fra kveldskosen. Og så skrur hun på pcen.

I morgen blir en dag med gjesping, mørke ringer under øynene og lengsel etter senga. Men det kommer alltids en ny natt igjen. Ny natt, nye muligheter. Og da er nok mammen så trøtt at hun ikke har hjerne til å filosofere over livets små og store problemer i de små timer. Det er i alle fall lov å håpe!