Å se barns følelser

Jeg har tidligere skrevet om Krapylets språk. Han har ulike lyder, bevegelser og mimikk for behov som sult, tretthet, nærhet og tørr bleie +++. (Altså bleia er våt, han trenger ei tørr ei! :P) Og så svarer vi på signalene hans så godt vi kan.

Så skrev jeg også litt om at han ikke alltid kunne få viljen sin. For eksempel når han ligger på stellebordet og er utålmodig. Eller dersom han er i lekegrinda og vil opp, men mamma har hendene fulle med middagslaging og må redde en saus fra å bli svidd før hun kan putte ham i slynga. (Se bilde av slynge i forrige innlegg!) Senere blir det oftere og oftere han ikke kan få det som han vil. Men jeg tror det er en ting vi som foreldre trenger å vite forskjellen på. Nemlig forskjellen på å la barnet få viljen sin og å la barnet få vite at vi ser hva han føler.

Ta for eksempel det utrolig vanlige butikk-dilemmaet: Lille Krapyl, 3 år, vil ha is på en tirsdags ettermiddag. Og som den helsebevisste mammaen jeg er, så får han ikke det. Jeg svarer da: "Jeg ser du har lyst på is, men det kan du ikke få i dag." Vel, nå begynner lille Krapyl å gråte. Hvorfor?

Jo, Lille Krapyl gråter over en tapt drøm. Han så for seg den herlige ispinnen han skulle kose seg med, og så ble den drømmen knust. Han er fortsatt veldig liten, så han har faktisk ikke evne til å tenke strategisk av typen "hvis jeg gråter lenge nok nå, så får jeg sikkert is likevel." (Sånt lærer barn når de er 6-7 år.) Så å gi ham is likevel, vil etter min mening være å gi ham feil svar!

Hva kommer jeg til å gjøre? Jo, forhåpentligvis er jeg smart nok til å si "Jeg skjønner at du er lei deg fordi du ikke fikk is." Hvorfor sier jeg det? Fordi jeg tror det er viktig at Krapylet vet at jeg har sett ham. Antakelig kommer han til å ule om mulig enda høyere når jeg har sagt det. Men målet er at den ulinga relativt fort skal gå over.

Jeg har ikke hatt en sønn på 3 år enda. Men jeg har prøvd den metoden i lignende situasjoner på andre små, og jeg vet om mange som foreldre og førskolelærere som har testet ut det samme. Det virker faktisk! Og enda gøyere er det at det ikke er bare 3-åringer det funker på. Jeg testa det ut med en pasient en gang som var kjempesint fordi han følte seg urettferdig behandlet. Da jeg så ham i øynene og sa "Jeg forstår du er sint fordi du er blitt urettferdig behandlet", sank skuldrene hans 5 hakk og fjeset forandret farge fra ildrødt til hudfarget..