onsdag 17. oktober 2007

Om trassalder

Det sies mye om trassige barn og viktigheten av å sette grenser. Her er et utdrag fra Jesper Juuls bok "Kunsten å si nei - med god samvittighet"

Små barn tråkker konstant over foreldrenes grenser. det skyldes hverken mangel på respekt eller fingerspissfornemmelse. De er opptatt av sine egne lyster og behov, men er samtidig uhyre oppmerksomme på hvilke svar og signaler de får tilbake fra foreldrene. ... De skal lære hva foreldrene bryr seg om og hva de ikke bryr seg om. Hvordan de vil ha det og hvordan de ikke vil ha det. Hva de vil være med på og hva de ikke vil være med på. I løpet av de neste tre-fire årene lærer de seg langsomt og omhyggelig svarene på disse spørsmålene, inntil de har integrert foreldrenes oppfatning av riktig og galt og godt og ondt, og dermed kopiert foreldrenes moralbegreper. Denne læreprosessen krever fremfor alt tydelighet og gjentakelser. Foreldrene må være så tydelige i sine svar og reaksjoner som mulig, og tålmodige nok til å vente til dette har festet seg i barnets bevissthet..
.. Barn fungerer som forskere, og ikke som elever. De må eksperimentere og erfare seg frem til sine egne konklusjoner..

Jeg har noen tanker rundt dette sitatet:

1. Det er ikke slik at ungen plutselig blir "trassig." "Trassalderen" handler om at barnet har behov for å bli kjent med seg selv, med foreldrene sine og med verden rundt ham. Han trenger foreldre som er tydelige, og som tør å si hva som er greit og hva som ikke er greit.

2. Tydelighet er noe helt annet enn kjeft og kritikk. Barn har akkurat den samme verdien som voksne, og de skal følgelig møtes med den samme respekten som en voksen person blir møtt med. Tydelighet betyr enkelt og greit at man forteller hva som er i orden, og hva som ikke er det. Uten at det pakkes inn. Og uten at man krenker barnet.

3. Et nei bør komme samtidig som en respons på at man har sett hva barnet ønsker. For eksempel: "Jeg skjønner at du har lyst på is, men det får du ikke." Dermed kan barnet være trygg på at du faktisk har forstått hva han vil.

4. De litt større barna bør få en forklaring sammen med grensen. Barnet vil dermed lære at grenser settes av en grunn, og at dette ikke gjøres fordi noen er sjef og andre er undersåtter.

5. Barn tråkker ikke over grenser fordi de er tyranner! Grunnen til at barn "tyrannieserer" en familie, er foreldrenes mangel på grenser. Barn har behov for faste rammer rundt livet sitt, og de tråkker over grenser nettopp for å lære hvor disse rammene er. OG: De lærer ikke nødvendigvis på første forsøk!

6. Grenser kan settes uten å tråkke på barnet. Uten å kritisere. Uten å være autoritær.

Jeg håper mannen og jeg klarer å lære gutten vår å møte mennesker med respekt og med toleranse, uavhengig av posisjon. Så håper jeg også at han fremfor alt klarer å sette grenser rundt seg selv.

Ingen kommentarer: