Næh, er jeg 11 måneder alt?

Som jeg er stor gutt nå! Den siste måneden har jeg lært meg å krabbe, sette meg opp, reise meg (det lærte jeg i dag!), gå når jeg holder i noe og stå bittelitt alene (skummelt!!!), gå bittelitt alene (enda mer skummelt!!!). Mammam er helt i sjokk! Og det er egentlig jeg også..

For som det er skummelt å bli stor gutt! Som jeg skjønner at jeg snart kan slippe tak i mamman og pappan min og springe avgårde!

Jeg holder godt tak i mammam og pappap nå, jeg. Og de koser meg, bærer meg og trøster meg. Mammam lar meg få melk enda, og akkurat nå er det trygt og godt å sovne mens jeg dier. Og så er det så fint å sitte på ryggen hennes! Da er jeg liksom litt liten likevel!

Men jeg blir stor, altså! Jeg sier mange ting, selv om jeg ikke klarer å si det helt riktig. "de!" betyr bade og vann. "tyss" betyr lys. "ææææ" betyr æsj og "neineinei" betyr at jeg ikke liker meg. Mest så hermer jeg etter alle de jeg snakker med. Men jeg klarer å si fra hva jeg mener også, altså, selv om jeg ikke bruker masse ord!

Jeg blir så glad når jeg ser andre små mennesker! Og ekstra glad blir jeg når jeg er sammen med Prinsesse Vilikke. Som vi to er glad i hverandre! Vi deler alt, vi. Smokk, mat og leker. Og så holder Prinsesse Vilikke også på å lære seg å bli stor, så da er vi to som øver sammen. Da er det litt mindre skummelt!

Snart blir jeg et helt år! Det er innmari rart! Heldigvis slutter jeg ikke med å være mammams og pappaps gutt fordet. De sier at de alltid vil være glad i meg. Og så sier de at det er mange, mange menn'sker som bryr seg om meg og vil meg det beste. Som jeg er innmari heldi!