I Hedalen har man bær..

I Hedalen finnes det sånne bær:

.. og sånne bær:

Hedalstur og Vassfaret bjørnepark

I helga besøker vi "bestemor og bestefar 'edalen". Og i dag var vi i Vassfaret Bjørnepark for å beundre bjørn, elg og andre villdyr. Her kommer noen bilder:

IA har fått bok av bestemor. Og tante M er snill og leser.

På pappas skuldre for å se bjørnene ekstra godt.

"Mamma! Bamse!"

"Mamma, få mer kaffe!" (Mor hadde migrene og brukte solbriller deler av tida. Lite sol å skue i Hallingdal i dag.. Tordenskrall hørte vi derimot flere av.)

Familiebilde med sultne bjørner i bakgrunnen.

Huske er stas! Men lav fart på husker av denne typen, foreløpig..

"Mamma, åpne den! Jeg vil kooose!" var første kommentaren..

Siden IA ville ha noe å kose med, fikk han en bjørn av mamman sin. Litt bortskjemming må til på ferietur. ;)

Hagejobb

Her sitter en liten gutt og beundrer morfar (oldefar, egentlig) som bruker kantklipper. (Jepp da, selvfølgelig vet han hva en kantklipper er!). Vi har hatt besøk av to fantastiske mennesker i dag, nemlig. Mormor og morfar har hjulpet oss med flere viktige ting i hus og hage. Vi er så heldige!

Så i dag er følgende ting fiksa:
Hagegjerdet er helt ferdig, sånn at bikkjene kan gå ut og inn som de vil hele dagen. Stor boltreplass er det også. Og med nyklippet gress. ;)
En haug med buskass er kuttet ned.
Masse støping er unnagjort. Så nå bør rotter og mus kunne holde seg ute.

To Idarer skriver historie: Idar A. 16.07.09 står det nå risset i den nylagde muren vår.

Vann er gøy!

Knipset disse bildene en solrik dag for et par uker siden. Tenkte jeg skulle dele dem med dere!

Foldvik igjen!

For vel et år siden var vi på Foldvik. Det var en koselig tur! Og i år gjentok vi turen igjen. En helt annen opplevelse for IA, siden han er betraktelig større enn i fjor. Og fortsatt en flott plass.

Kanin var stas!

Pusekatten var også fin!

Kose geita!

Hopping in action

I fjor kjørte vi traktor. I år var det gøyeste å springe opp og ned trappa opp til traktoren.

Glimt fra 2-årsfeiringen

Selve bursdagen ble feiret på Lydhusstranda, sammen med mamma og pappa, tante M, samt nabojentene med foreldre. Og ikke minst farmor! Hun spanderte pizza og is på alle sammen. Vi storkoste oss!

Det ble dessverre ikke tatt bilder denne dagen, men her kommer et par fra dagen i forveien. Ingen tvil om at gutten vår koser seg i vannet!

"Se, oldemo! Kaste stein!"

"Det veldi deili!"

Vi hadde familieselskap 4 juli. Da var gaveåpning en naturlig del av begivenheten:

"Gamasin-kakon!"

"Sage!"

Han fikk så mye! Tusen tusen takk, alle sammen! I hele dag har IA kost seg med verktøybenken, båten, gravemaskintraktoren, helikopteret, puslespillet, ballongene og bøkene. Og mor har klippet lappene av klærne og lagt dem pent på plass i kommoden hans.

Gutten vår er utrolig glad i tante M! Og vi tror kjærligheten er gjensidig.

Snille venninna mi hadde laget "kakon-kake". Sant den ble tøff?

God var den også!

Her må det nevnes at oldemor kom med en fantastisk bløtekake med jordbær på også. O skrøt veldig av den. Tusen takk!

IA fikk verktøybenk. Og Torleif hjalp til med å montere. Vi lurte en stund på hvem av de to som var mest engasjert.. ;)

Oppblåsbar plastbåt til glede også for tante I! ;)

De to neste bildene er tatt med 25 års mellomrom, og er av henholdsvis far og sønn. Er ikke særlig tvil om farskapet på ungen vår! ;)

Hvem er hvem, tro?

Stålampa vår fyller år i dag!

"Jeg tror vannet gikk!" hylte jeg for 2 år siden. Og både mann og svigermor slapp dagens prosjekt, altså stålampa dere ser i hjørnet på bildet, i gulvet. Til dags dato får jeg fortsatt ryggvondt av å glo litt for lenge på den lampa. ;)


Så er han blitt stor, gutten vår. 2 år den 3. juli! Og mor sitter her og ser på klokken og tenker. Nå har jeg snart ingen 1-åring lenger. Han kommer aldri til å være 1 år mer, gutten min. Nå blir han 2. En ordentlig "gå-selv-gutt". Med sans for alle verdens spennende finurligheter, som pappas multimeter og havets eremittkrepser. En forsker, vandrende foreleser og humørspreder av rang. Vi har verdens aller herligste gutt!


På bursdagen hans er både mor og far på jobb. Sånn er det dessverre i våre dager. Men farmor skal ta ham med på stranda for å feire sammen med nabojentene. Og vi to andre foreldrene (farmor er nemlig på sett og vis en forelder, hun også, nemlig..) håper å kunne snike oss vekk et par timer før. Dessuten kommer tante M utover en tur også. Og på lørdag skal vi ha et ordentlig familielag med pølser, traktorkake og bløtkake!

Krona har han fått i barnehagen, dagen er allerede feiret der.

Det er rart at gutten vår er blitt så stor. Men noe har han fortsatt med seg, som de færreste andre barn har. "Namnam" (morsmelk, altså) er superstas fortsatt, døgnet rundt. I morgen kan jeg feire at jeg har fulgt WHO's anbefaling om amming i barnets 2 første leveår. Hvor veien går videre, får vi se. Sikkert er det at gutten vår skal få lov å bli stor i eget tempo, med nær og god støtte fra oss som er glade i ham.

Så får farmor få lov å representere oss alle sammen. Vi som ønsker å gi nærhet til gutten vår. Det er sjelden han har tid å sitte i bæretøy lenger, og det tenker vi er naturlig. Framover vil han oftere og oftere trenge nærhet på en annen måte: I form av tålmodighet, veiledning og kjærlighet, og aller mest de gangene der han vil ønske å utforske verden på en litt annen måte enn vi ønsker.