Signatur-gøy!

Når Pluggen sover, er det gøy å kunne gjøre noe totalt unyttig noen ganger. Som å lage signaturer til forumet mitt.. :P



Kan jo ikke være nyttig alltid heller... ;)

Om trassalder

Det sies mye om trassige barn og viktigheten av å sette grenser. Her er et utdrag fra Jesper Juuls bok "Kunsten å si nei - med god samvittighet"

Små barn tråkker konstant over foreldrenes grenser. det skyldes hverken mangel på respekt eller fingerspissfornemmelse. De er opptatt av sine egne lyster og behov, men er samtidig uhyre oppmerksomme på hvilke svar og signaler de får tilbake fra foreldrene. ... De skal lære hva foreldrene bryr seg om og hva de ikke bryr seg om. Hvordan de vil ha det og hvordan de ikke vil ha det. Hva de vil være med på og hva de ikke vil være med på. I løpet av de neste tre-fire årene lærer de seg langsomt og omhyggelig svarene på disse spørsmålene, inntil de har integrert foreldrenes oppfatning av riktig og galt og godt og ondt, og dermed kopiert foreldrenes moralbegreper. Denne læreprosessen krever fremfor alt tydelighet og gjentakelser. Foreldrene må være så tydelige i sine svar og reaksjoner som mulig, og tålmodige nok til å vente til dette har festet seg i barnets bevissthet..
.. Barn fungerer som forskere, og ikke som elever. De må eksperimentere og erfare seg frem til sine egne konklusjoner..

Jeg har noen tanker rundt dette sitatet:

1. Det er ikke slik at ungen plutselig blir "trassig." "Trassalderen" handler om at barnet har behov for å bli kjent med seg selv, med foreldrene sine og med verden rundt ham. Han trenger foreldre som er tydelige, og som tør å si hva som er greit og hva som ikke er greit.

2. Tydelighet er noe helt annet enn kjeft og kritikk. Barn har akkurat den samme verdien som voksne, og de skal følgelig møtes med den samme respekten som en voksen person blir møtt med. Tydelighet betyr enkelt og greit at man forteller hva som er i orden, og hva som ikke er det. Uten at det pakkes inn. Og uten at man krenker barnet.

3. Et nei bør komme samtidig som en respons på at man har sett hva barnet ønsker. For eksempel: "Jeg skjønner at du har lyst på is, men det får du ikke." Dermed kan barnet være trygg på at du faktisk har forstått hva han vil.

4. De litt større barna bør få en forklaring sammen med grensen. Barnet vil dermed lære at grenser settes av en grunn, og at dette ikke gjøres fordi noen er sjef og andre er undersåtter.

5. Barn tråkker ikke over grenser fordi de er tyranner! Grunnen til at barn "tyrannieserer" en familie, er foreldrenes mangel på grenser. Barn har behov for faste rammer rundt livet sitt, og de tråkker over grenser nettopp for å lære hvor disse rammene er. OG: De lærer ikke nødvendigvis på første forsøk!

6. Grenser kan settes uten å tråkke på barnet. Uten å kritisere. Uten å være autoritær.

Jeg håper mannen og jeg klarer å lære gutten vår å møte mennesker med respekt og med toleranse, uavhengig av posisjon. Så håper jeg også at han fremfor alt klarer å sette grenser rundt seg selv.

Høst!

To hunder, en mamma og en liten gutt koser seg ute i skogen. Gutten er trygt i sjal på mammas rygg. Han ser med store øyne på alle fargene rundt ham. Bladene faller av trærne. På ei grein sitter en nøtteskrike. Høyt over tretoppene flyr hønsehauken, på jakt etter bytte.

Det er en egen, trolsk stemning i skogen. Hvem vet hva som skjuler seg bak trærne? Kanskje det står et rådyr og ser på oss, eller en elg?

Mammaen går innover skogsstiene. Noen steder er veien nesten igjengrodd. Men hun finner fram likevel.

Hundene koser seg! De snuser på alt de finner. Og gutten ser på de glade dyra, følger bevegelsene de gjør.

Tilslutt sovner han, mett av inntrykk. Han hører mammas hjerteslag, kjenner lukten av henne og av skogen. Bevegelsene hennes er jevne og rolige. Slik kjentes det også ut den gangen han lå i magen hennes. Nå får han oppleve verden, men likevel være trygt inntil mor.

Det er fantastisk...

.. å være mamma til en liten gutt. Og når verden er stor, slitsom og skummel..

..kan gutten få være hos mamma. Trygt og nært..

..tett inntil. Og vite at mamma skal beskytte ham og ta vare på ham.

Herlige Vanya!

Pluggen er elsket av dyra mine også. Det var nok helst Ghibo som holdt seg i nærheten i starten, Vanya var mer skeptisk. Og kanskje hun også var en smule sjalu? Vanya er nemlig min, eller rettere sagt: Jeg er hennes.. Og nå har det plutselig kommet en baby som har tatt plassen hennes.

Heldigvis ser det ut som hun har slått seg til ro med den nye tilværelsen. Nå ser hun på det som sin store oppgave å varme beina til Pluggen når han spiser. Hver gang jeg setter meg til rette for å amme, kommer hun løpende og legger seg ved siden av. Hun er en herlig hund!

Pluggen ser toget for første gang

.. og det akkurat da han våkna etter en lur i slynga i dag. (Vi hadde vært på Farmandstredet, et kjøpesenter, etter babysangen. Og der kryr det av rulletrapper, så vogn ville uansett vært noe herk. Ikke at vi liker vogn heller, mye koseligere å bære synes vi! Nå venta vi på at pappa'n skulle hente oss på parkeringa ved togstasjonen.)

Sånn så han ut da toget kom:


Skulle gjerne likt å visst hva som foregår i hodet hans noen ganger! Tenk så rart det må være å oppdage alt det som finnes i verden som vi voksne tar som en selvfølge..

14 uker, 8730 gram og 67 cm høy!