Hurra! Det snør!

Og i motsetning til Bergen er det som faller på bakken tørt og hvitt, ikke kramt og gråfarga av biler og søle. Ute er det en egen stillhet, og vi nyter det til fulle. Pluggen og mammaen har vært ute med pelsdyra og kost seg i dag. Og i går var pappaen også med. Da var det nesten snøstorm!

Med gode klær og bæreomslag er det helt topp å være ute selv nå på vinteren. Mammaen drømmer om å kjøpe et billig saueskinn som hun kan legge inni Mei Taien på virkelig vinterkalde dager. Men foreløpig går det helt fint. Pluggen er god og varm selv om det er kaldt ute. Vi tror han liker vinter. Sant det ser sånn ut?

Et halvt år.

Et halvt år er gått siden mammaen smurte ostesmørbrød og det plutselig sa splæsj. Et halvt år og en dag, for å være nøyaktig. 22 timer etter dette splæsjet (vannet gikk, altså..) ble Pluggen hentet ut av magen min. Med alt for høy puls og alt for lavt blodsukker, men heldigvis vrælende likevel.


Et halvt år siden mammaen innså at hun absolutt ikke var udødelig. Da hun opplevde det mest smertefulle hun noen gang har opplevd: en jordmor som knar febrilsk på den nyopererte magen hennes, fordi livmora ikke trakk seg sammen. 2 liter blod forsvant ut, men mammaen hadde englevakt. Det var kun tilfeldigheter at jordmora kom innom og oppdaget det som skjedde.

Et halvt år siden pappaen ble far, for så i neste øyeblikk måtte innse at han kanskje måtte klare farsrollen med mammaen i himmelen.

Som livet vårt ble snudd opp ned den dagen!

Så møtte vi utfordringen morgen etterpå. Mammaen ble vekket av en barnepleier, for Pluggen trengte å få ligge på brystet og bli trøstet. Pappaen våknet etterhvert til han også, og ble møtt av synet av en blek og skjelvende mamma som ikke helt forsto at den lille kroppen på magen hennes faktisk var hennes. Men aller mest lurte hun på hvordan de skulle klare å ta vare på dette lille vesenet.

Det gikk seg til. Heldigvis pleier det å gjøre det. Med fantastisk hjelp fra Pluggens farmor, og også fra oldemor og oldefar, bestemor og bestefar i Hedalen, snille tante, kom vi oss på beina. Derfor kan mammaen sitte foran pcen nå, med en sovende Plugg i senga og en lykkelig pappa på jobb i kjelleren. Mammaen kan glede seg over at Pluggen nå er godt over 12 kg tung (!), at han har begynt å åle seg rundt på gulvet, at han babler i vei, er skeptisk for fremmende og spiller piano med liv og lyst. Men aller mest gleder hun seg over at mammaen og pappaen har fått enda sterkere bånd til hverandre gjennom det som har skjedd. Vi er et superteam!

Vi er så utrolig glade for at vi har hverandre! Vi takker Gud for at vi lever, for alle de gode gavene vi har fått, og mest av alt fordi vi får være foreldre til gutten vår. Han er fantastisk!

Glimt fra julaften

"Oldefar, som du har nesten like lite hår som jeg!"

"Som jeg digger å stå på fanget til oldefar!"

Sant Pluggen har pen tante og farmor? ;)

Roxy var også med!

"Stili! Papir som lager lyd!"

"Se på jeg da, oldemor!" (Dessverre kom ikke oldemor med på bildet..)

"Det der var en kul leke, oldefaren min!"

"Jeg kan både stå og holde på pakkesang-leka mi samtidig!"

"Mamman min! Det er min lekehammer! Min!!!"

"Som vi skal hamre, banke og saaaaage masse vi to, pappan min!"

To slitne mannfolk.

Ghibo fikk rotte av Roxy. Den fallt i smak, ja!

Pluggens første jul!

Pappaen og Pluggen koser seg foran ferdigpyntet tre.

Se det flotte juletreet vårt!

Pluggens tante har laga denne nydelige julekrybba. Treengelen er fra Madagaskar. Engelen med blått hjerte er fra Tjekkia. Glassenglene til høyre har vi fått av Oldemor.

Denne julekrybba er håndlagd i Hedalen i Valdres! Pluggens besteforeldre har kjøpt den til oss. Er den ikke fin? Nå har vi forresten satt røde lys hos englene.

Denne uka har Pluggen lært seg å stå. Han holder seg stående rundt ett minutt, må bare støttes litt. Det er stas!

Pluggen, Ghibo og resten av familien ønsker alle som leser bloggen vår en riktig god jul!

Ikke særlig glad i vogna, nei..

Vi hadde tenkt oss på vogntur denne dagen, for ute var det litt glatt. Dessuten synes mammaen og farmora at det var kjekt om Pluggen kunne sove litt i vogn også. Det var imidlertid Pluggen ikke enig i. Dermed endte det sånn:

Neste gang skal vi definitivt ta med klær og utstyr så han kan sitte på rygg i stedet, for dette var tungt, ja! Men vi må nok fortsette å trene med vogn, for i barnehagen sover ikke ungene på ryggen til førskolelærer'ne. Skjønt mammaen tenker at det i grunnen er litt synd. ;)

Vi har en veskehund. ;)

Pluggens bestekamerat heter Ghibo, er 4 år og veldig hårete. ;) Og når Ghibo ikke koser med Pluggen (eller med Vanya, som er den andre pelsdotten vår..), koser han med alt mulig annet han måtte finne. For eksempel tantes veske! Så da tante hadde kjøpt ny veske, fikk Ghibo den gamle. Kanskje den er så populær fordi det har vært pølser inni den en gang? :)

"Som søstra til pappan min har gitt meg veske da. Som jeg liker det!"

"Åsså er det plass til heeeeele meg oppi!"

"Den veska er fin som seng, altså. Skikkelig godlukt-seng!"

Så nå har vi både hundeseng og rød veske på gulvet i stua vår. Og Pluggen, han følger stadig med på hva Ghibo foretar seg. Vi tror Ghibo har skjønt det, for han gjør ekstra mange kunstner og hopp og sprett når Pluggen er i nærheten. Det blir mye god babylatter av sånt, og mammaen og pappaen ler med. Ghibo er en herlig pels!

Pluggens klovnedress

"Sjekk så stili jeg er, da!"

"Farmor og jeg koser oss fælt, altså!"

Pluggens mamma TROR farmora egentlig synes denne dressen er i sprøeste laget. Likevel strikka hun den til oss. Hun er supersnill!

Forresten er det en strikka Ghibo påsydd foran, men det synes dessverre ikke så godt på bildene. Må visst knipse mer, tror jeg! =)