Et halvt år siden mammaen innså at hun absolutt ikke var udødelig. Da hun opplevde det mest smertefulle hun noen gang har opplevd: en jordmor som knar febrilsk på den nyopererte magen hennes, fordi livmora ikke trakk seg sammen. 2 liter blod forsvant ut, men mammaen hadde englevakt. Det var kun tilfeldigheter at jordmora kom innom og oppdaget det som skjedde.
Et halvt år siden pappaen ble far, for så i neste øyeblikk måtte innse at han kanskje måtte klare farsrollen med mammaen i himmelen.
Som livet vårt ble snudd opp ned den dagen!
Så møtte vi utfordringen morgen etterpå. Mammaen ble vekket av en barnepleier, for Pluggen trengte å få ligge på brystet og bli trøstet. Pappaen våknet etterhvert til han også, og ble møtt av synet av en blek og skjelvende mamma som ikke helt forsto at den lille kroppen på magen hennes faktisk var hennes. Men aller mest lurte hun på hvordan de skulle klare å ta vare på dette lille vesenet.
Det gikk seg til. Heldigvis pleier det å gjøre det. Med fantastisk hjelp fra Pluggens farmor, og også fra oldemor og oldefar, bestemor og bestefar i Hedalen, snille tante, kom vi oss på beina. Derfor kan mammaen sitte foran pcen nå, med en sovende Plugg i senga og en lykkelig pappa på jobb i kjelleren. Mammaen kan glede seg over at Pluggen nå er godt over 12 kg tung (!), at han har begynt å åle seg rundt på gulvet, at han babler i vei, er skeptisk for fremmende og spiller piano med liv og lyst. Men aller mest gleder hun seg over at mammaen og pappaen har fått enda sterkere bånd til hverandre gjennom det som har skjedd. Vi er et superteam!
Vi er så utrolig glade for at vi har hverandre! Vi takker Gud for at vi lever, for alle de gode gavene vi har fått, og mest av alt fordi vi får være foreldre til gutten vår. Han er fantastisk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar