Hverdag

Når en morragretten unge slår seg vrang og retter tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset hveltes og geitostmaten eltes mellom fingre som er klønete og små.

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet.
Da er det forsent å vite - det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet er litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet og tålmodigheten din har satt sin strek..

Du er kysten som de engang seiler fra,
si meg - hvem er stor og hvem er liten da?
Når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørdan' blir til sønda', du ber en stille bønn
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan'ke love at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet,
da er det forsent å vite - det er du som gjør din dag og tinning grå.

Louis Jacoby