Vi bruker fortsatt sjal. =)

Da IA lærte å gå, var det slutt på sjalbæring på en stund. Hvorfor sitte på mors rygg når en kan gå selv? Og mors armer fungerer jo også greit, sånn for kort opp-og-ned-bæring. Så sjal, meitai og slynge ble puttet ned i en skuff.

Helt til den siste måneden. For IA har lyst til å bli båret igjen! Og det morsomste er at nå er det ham som spør: "Mamma, jeg vil sitte på ryggen din!", sier han.

Det er litt tungt med 16 kg ekstra på ryggen. Men med mitt gode bæresjal, går det i grunnen overraskende bra. Kjenner det jo i beina, men ikke mer enn at jeg overlever. Skuldre og rygg får god avlastning når jeg knyter riktig. Og det blir jo ekstra trim når husarbeidet gjøres med IA på ryggen!

Så hender det at det blir mistenkelig stille. Og sist det skjedde, tok vil liksågodt bilde. Vi vet jo ikke hvor mye lenger IA kommer til å ville sitte på mors rygg i sjal. Men jeg nyter det så lenge det varer. =)