Pluggen presenterer...

Vår helt egne Filiokus Pluggen-MeiTai!

Den er kjempefin å leke "bø-tittitt" med...

...og herlig å tygge på...

...men mest av alt er den god å bære i! Like fin til kosebæring på magen...

...som til ryggbæring...

..sånn at Pluggen og mamman hans kan være tett inntil hverandre og oppleve verdenen sammen. Ute og inne.

Tusen tusen takk, Filiokus!

Fremtidig pianist?

Synd det ikke hører med lyd til disse bildene! For da ville dere hørt masse "pling plong" og en Plugg som hikstet av latter. =)

Å være mamma

Veldig fortumlet og ganske så utslitt var jeg første gangen jeg så deg. Men så utrolig letta! Du levde!

Og ikke visste jeg hvordan det skulle gå videre. Vel hadde jeg lest massevis av bøker, surfa rundt på nettet etter info, snakka høl i huet på svigermor og lagt en haug med planer. Men det er komplett umulig å tenke seg til hvordan det er å være mamma.

Så slitsomt som det er å ha en baby, det tror jeg overgår alt mulig annet jeg vet om. Og ikke finnes det sykemelding heller. Selv om mammaen har 40 i feber og spyr i vinkel trenger babyen omsorg, kjærlighet, mat og kos. Han skiter i bleia akkurat når det passer ham. Er våken hele natta uten å spørre mammaen på forhånd om hva hun tenker om saken. Får tenner den ene dagen og har puppenekt den neste.

Likevel, å være mamma slår alt annet man kan oppleve her i livet ned i støvlene. Det er større enn å være lege, til og med! ;) Så stort at mammaen allerede gleder seg til og håper på å bli mamma en gang til. Ikke helt med en gang, altså. Må vente noen år først. Men likevel: Trenger en baby til en gang!

Å være mamma... det handler aller mest om massevis av kjærlighet!

Moltedigg!

Så rart det må være å være baby! Når hver dag fører med seg nye opplevelser, og at man stadig oppdager større deler av verdenen. Her om dagen var det moltesyltetøy på bordet, og vi fant ut at Pluggen skulle få smake litt:

"Mmmmm, som jeg tenker det der ser namme ut!"

"Åh, det var ornt'lig godt jo!"

"Jeg trenger den! Trenger å smake hele den!"

"Bestefar! Som du burde plukke massevis av molter til jeg! Og som når jeg blir litt større, så burde vi to gå på moltetur sammen!"

Pluggen er kjempeheldig. Han har nemlig en bestefar som sørger for stadig nytt påfyll med molter. Det synes vi er topp!

Pottetrening?

Små plugger er gode i presisjonstissing. Og det er lite praktisk, synes mammaen, for hun vil helst skifte bleie uten å bli tissevåt selv.. Derfor har Pluggen fått potte!

Så hver gang det skiftes bleie, settes Pluggen på potta. Så sier vi "tssssss". Og gjett hva: Pluggen tisser! Potta er god å ha dersom det er større bedrifter på gang også. Så slipper vi bæsjebleier, noe vi tror Pluggen også synes er kjekt.

Ikke at vi har ambisjoner om å få en renslig ettåring eller noe sånt. (Skjønt vi hadde absolutt ikke hatt noe imot det, altså. ;) ) Men vi har funnet en løsning som funker kjempegodt. Muligens en smule utradisjonelt å sette en baby på 6 måneder på potte. Men hva så?

I grunnen synes Pluggens mamma det er ganske kjekt å være utradisjonell. ;)

Hurra! Det snør!

Og i motsetning til Bergen er det som faller på bakken tørt og hvitt, ikke kramt og gråfarga av biler og søle. Ute er det en egen stillhet, og vi nyter det til fulle. Pluggen og mammaen har vært ute med pelsdyra og kost seg i dag. Og i går var pappaen også med. Da var det nesten snøstorm!

Med gode klær og bæreomslag er det helt topp å være ute selv nå på vinteren. Mammaen drømmer om å kjøpe et billig saueskinn som hun kan legge inni Mei Taien på virkelig vinterkalde dager. Men foreløpig går det helt fint. Pluggen er god og varm selv om det er kaldt ute. Vi tror han liker vinter. Sant det ser sånn ut?

Et halvt år.

Et halvt år er gått siden mammaen smurte ostesmørbrød og det plutselig sa splæsj. Et halvt år og en dag, for å være nøyaktig. 22 timer etter dette splæsjet (vannet gikk, altså..) ble Pluggen hentet ut av magen min. Med alt for høy puls og alt for lavt blodsukker, men heldigvis vrælende likevel.


Et halvt år siden mammaen innså at hun absolutt ikke var udødelig. Da hun opplevde det mest smertefulle hun noen gang har opplevd: en jordmor som knar febrilsk på den nyopererte magen hennes, fordi livmora ikke trakk seg sammen. 2 liter blod forsvant ut, men mammaen hadde englevakt. Det var kun tilfeldigheter at jordmora kom innom og oppdaget det som skjedde.

Et halvt år siden pappaen ble far, for så i neste øyeblikk måtte innse at han kanskje måtte klare farsrollen med mammaen i himmelen.

Som livet vårt ble snudd opp ned den dagen!

Så møtte vi utfordringen morgen etterpå. Mammaen ble vekket av en barnepleier, for Pluggen trengte å få ligge på brystet og bli trøstet. Pappaen våknet etterhvert til han også, og ble møtt av synet av en blek og skjelvende mamma som ikke helt forsto at den lille kroppen på magen hennes faktisk var hennes. Men aller mest lurte hun på hvordan de skulle klare å ta vare på dette lille vesenet.

Det gikk seg til. Heldigvis pleier det å gjøre det. Med fantastisk hjelp fra Pluggens farmor, og også fra oldemor og oldefar, bestemor og bestefar i Hedalen, snille tante, kom vi oss på beina. Derfor kan mammaen sitte foran pcen nå, med en sovende Plugg i senga og en lykkelig pappa på jobb i kjelleren. Mammaen kan glede seg over at Pluggen nå er godt over 12 kg tung (!), at han har begynt å åle seg rundt på gulvet, at han babler i vei, er skeptisk for fremmende og spiller piano med liv og lyst. Men aller mest gleder hun seg over at mammaen og pappaen har fått enda sterkere bånd til hverandre gjennom det som har skjedd. Vi er et superteam!

Vi er så utrolig glade for at vi har hverandre! Vi takker Gud for at vi lever, for alle de gode gavene vi har fått, og mest av alt fordi vi får være foreldre til gutten vår. Han er fantastisk!