Vi er visst en skikkelig tilknytta familie. En familie som praktiserer noe som heter tilknytningsomsorg.
Hva tilknytningsomsorg er for noe?
Vel, det er i alle fall ingen ny oppfinnelse!
Se for deg en landsby i Afrika. Et lite sted uten så alt for mye kontakt med omverdenen. Barn fødes det mange av. Skal de overleve, er de nødt å være tilknyttet.
De sender ut signaler som det svares på. Gråter de, får de mat og trøst. Skrikekur, rutinemating og andre nymotens oppfinnelser brukes ikke.
De holdes i noens armer hele tiden, helt til de er gamle nok til å knytes fast på mor eller en annen omsorgsperson.
De ammes. Og siden de alltid er i nærkontakt med mor, forsyner de seg når de måtte ønske det. Barnepiker sørger for å bringe barnet til matkilden så fort det sier ifra. Og de ammes lenge.
De sover sammen med mamma og pappa om natten. Det beskytter dem mot farer, og det sikrer at de får den næringen de trenger også da.
Det er blitt forsket på disse barna, og man sammenlignet dem med barn som vokste opp i den vestlige verdenen. Vestens unger ble matet etter klokka, skrek seg i søvn og tilbragte mange timer på gulvet for å trene opp motorikken. Men stikk i strid med hva forskerne trodde, var det faktisk stammebarna som gikk først. De var også tidligere ute språklig og sosialt.
Pluggens signaler forsøker vi å se og verdsette så godt vi kan. Vi gjør det vi kan for å knytte ham til oss, for å bli kjent med ham, for å forstå ham.
Han bæres så ofte han ønsker det, både av mamma, pappa og av andre omsorgspersoner. Men han er selvfølgelig på golvet også, så lenge han trives der.
Fortsatt får han morsmelk, både natt og dag. Han skal få det så lenge han måtte ønske det.
Han sover i vår seng. Der skal han få bli til han er klar for å få eget rom.
Vi er kritiske til råd som "bare la ham skrike" eller "ikke skjem bort babyen!". Gråt er rop om hjelp, og vi ønsker at han skal bli bortskjemt på omsorg og kjærlighet. Gode foreldre oppfyller barnets behov, men ikke alle dets ønsker.
Så er vi også opptatt av balanse. Vi må også ta vare på ekteskapet vårt, og på oss selv. En god forelder har overskudd og gjør foreldrejobben med glede.
Dette er tilknytningsomsorg. Dette har vi tro på.
Lese mer? Sjekk: www.tilknytningsomsorg.no
søndag 9. mars 2008
torsdag 6. mars 2008
Pappan min er sterkere enn pappan din!
mandag 3. mars 2008
8 måneder!

Pluggen er blitt 8 måneder gammel. Tenk at han er så stor!
Han er en skikkelig skøyer! Elsker liv og leven, skravler ivei og ler av alt mulig. Flere og flere lyder ligner på ord, men vi er fortsatt ikke helt sikre på om han bare hermer eller om han faktisk snakker. Vi hører i alle fall lyder som ligner på "nei!" (når han er sint..), "hei!", "pappa" (første gang i dag!, og "bø!". Men aller mest er det skravling av typen "gegege" og "eyeye".
All mat er god, spesielt når det er sånn mat som vi spiser. I dag fikk han for første gang smake ostesmørbrød med ketchup, og det var stas. Ellers går det mye i brødskiver, grønnsaker og frukt.
Fortsatt åler han seg rundt på golvet, men det går fortere og fortere. Stas er det å sitte, men enda bedre er det når vi holder ham sånn at han står! Han har så smått begynt å prøve å dra seg opp i stående, men det tar nok litt tid før han gjør det på orn'tlig. ;)
Ellers er kveldsbadet et fast høydepunkt. Da blir både han og pappan godt dynka! ;) Og mamman trives med det nye livet sitt: Ingen bæsjebleier på vask lengre (sånt gjør han på potte, sammen med en god del tissing.) og fri hver kveld etter 7! (da legger han seg.) Så får vi heller leve med at vi må opp litt tidligere enn vi pleide før.
Vi storkoser oss sammen! =)
onsdag 27. februar 2008
Min første tur i pulk
Kule bestefar!
søndag 24. februar 2008
Nå liker han barnevogn også!
Noe utprega glad i barnevogn har Pluggen aldri vært. En stund var det så ille at mammaen måtte bære ham hjem i sinnposen.. Det var tungt, ja!
Forresten har ikke mammaen stressa noe videre med det heller. Hun foretrekker nemlig å ha gutten sin på ryggen. Med vogn kan man tross alt ikke gå hvor man vil..
Men så kommer det jo besøk til oss fra tid til annen, og en dag var det en av disse besøkende som fant ut at vogn måtte være tingen. Hun kledde på ungen og putta ham ned i skinnposen. Og plutselig sov han drøye to timer!
Så nå sover Pluggen daglurene sine ute i vogn. Vi tror han liker å ligge i skinnposen sin og høre på vinden som suser i trærne. I alle fall sovner han svært så fort, og han sover både vel og lenge. Kjekt, synes vi!
Forresten har ikke mammaen stressa noe videre med det heller. Hun foretrekker nemlig å ha gutten sin på ryggen. Med vogn kan man tross alt ikke gå hvor man vil..
Men så kommer det jo besøk til oss fra tid til annen, og en dag var det en av disse besøkende som fant ut at vogn måtte være tingen. Hun kledde på ungen og putta ham ned i skinnposen. Og plutselig sov han drøye to timer!
Så nå sover Pluggen daglurene sine ute i vogn. Vi tror han liker å ligge i skinnposen sin og høre på vinden som suser i trærne. I alle fall sovner han svært så fort, og han sover både vel og lenge. Kjekt, synes vi!
torsdag 21. februar 2008
Ny tur og nye bekjentskaper
I dag har vi hatt besøk av Pernilla og Prinsesse Vilikke. Til middagen kom pappa Tobben også. Kos å bli kjent med nye folk!
Så gikk vi rundt Grorudvannet i dag også, og Filiokus, Snupps og hundene deres var med oss.
Så gikk vi rundt Grorudvannet i dag også, og Filiokus, Snupps og hundene deres var med oss.
Abonner på:
Innlegg (Atom)














