Om å si nei

De fleste foreldre ønsker seg vel trygge og glade barn som fungerer godt i samfunnet. Dermed må barnet også lære seg noen spilleregler. Det må lære seg å omgås menneskene rundt seg, både voksne og barn. Det må vite forskjellen på ulike områder. Det er ikke lurt å rase rundt i en porselensbutikk på samme måte som i en gymsal! Og det må lære noe om rett og galt, gode valg og mindre gode valg.

Vel, hvor begynner man? Som regel starter grensesetting og opplæringen for alvor når den lille begynner å bevege seg, i form av krabbing og griping etter gjenstander. Han har nå mulighet til å skade seg selv og omgivelsene. En liten hånd drar gjerne i duken, trekker bikkja i halen eller putter en giftig blomst i munnen. Så er det opp til de foresatte å beskytte baby og omgivelser.

Det mest innlysende må vel være å si "nei!", "ikke det!", "off!", "aue!", "æsss!" eller noe lignende. Ofte i en litt sint tone, slik at barnet skvetter til og slutter med det han måtte bedrive. Vel, så har man oppnådd det man ønsket seg. Eller har vi det?

Vi har kanskje lært den lille at når han drar i duken, sier mamma "nei!" og får et sint ansikt. Og at når han forsøker å putte blomsten i munnen, springer pappa til og roper "æsss!" samtidig som han river blomsten ut. Men har babyen lært seg at duker hører hjemme på bordet, og at blomster kan være giftig?

Fra de er veldig små, kan man i stedet for "nei!" si: "Duken skal være på bordet," samtidig som man hjelper barnet med å legge duken på plass. Man kan si "Blomsten skal være på gresset, den er ekkel," og ta blomsten ut av hånden hans. Eller "hunden skal vi kose." Eller "jeg ser du er sint på lillebror, men i stedet for å slå ham i hodet med lastebilen din, kan du bruke ordene dine og fortelle ham hva du mener." Det finnes hundrevis av alternativer til nei!

Så oppnår man forhåpentligvis det man er ute etter i utgangspunktet. Nemlig at barnet lærer seg hva som er den riktige handlingen i ulike situasjoner. Det er jo det vi vil?

Krapylet er nå 10 uker gammel!

Kjempebabyen vår vokser fortsatt. Nå er alle klær str 3 måneder lagt vekk, til mammaens store fortvilelse. Rekker jo knapt å bruke alt det fine han har.. Men er uansett glad for at vi har en frisk og glad gutt som ser ut til å ha det bra!

Blid gutt på stellebordet

Jeg har blitt så flink til å løfte hodet mitt!

Pappa og Krapylet ser på Discovery.

Sovende kjempebaby

Ghibo passer godt på valpen. Dette er forøvrig siste bildet som er tatt før vi måtte ta ut spedbarnsinnlegget i bilstolen. Og Åsta: Her har han på seg ei strikkejakke! Riktignok er dette en av de Torunn har lagd. Mine er foreløpig litt store. =)

Babyers språk

"Skriking styrker lungene" og "babyer har bare godt av å gråte litt" og "du må ikke skjemme bort den lille" var (og er?) formanende ord nybakte mødre fikk høre. Jeg kunne ikke vært mer uenig!

Fra den dagen Krapylet ble født, har jeg forsøkt å forstå hvorfor han skriker. Jeg mener, babyer er ikke ondskapsfulle vesener som tenker "haha, nå skal jeg plage mamma litt, æææææææææææææææ!" Nei, de skriker av en grunn. De er sultne, har vondt i magen, våt i bleia, selskapsfriske (selskapssyk er et teit ord!) eller trøtte. Ved hjelp av eliminasjonsmetoden satte jeg i gang.

I starten var det stort sett "sulten!!!" skrikene betød. Vel, så fikk han mat. Hver gang. Døgnet rundt. Slitsomt, ja! Men på den måten kom melkeproduksjonen godt i gang, slik at Krapylet fikk det han trengte av næring.

Små babyer har en veldig liten magesekk. Det skal ikke mange millilitrene til før det blir fullt. Overfull mage er vondt, det vet vi alle. Samtidig er morsmelk lett fordøyelig, slik at magesekken fort blir tom igjen. Dermed er de sultne på nytt. Dette er grunnen til at babyer skal få regulere selv når de trenger mat. Dessuten: De kan da like godt lære seg at når de lager sulten-skrik så får de mat?

"Vondt i magen" fikk vi også beskjed om. Men Krapylet hadde en annen lyd for dette helt fra starten av. Han gryntet og presset, samtidig som han trakk beina under seg. Vel, så lærte mammaen seg hva slags mat hun ikke burde spise. Og så fant vi ut at hvis han fikk ligge litt på stellebordet, mens vi løftet baken hans, så fikk han ut lufta. Bæring i sjal kunne også hjelpe, eller å la ham ligge på magen.

"Bæsj i bleia!" var i grunnen grei nok. Som regel hørte vi veldig godt at bedrifter var på gang! Ellers brukte vi eliminasjonsmetoden: Ikke sulten, kanskje bæsj?

Så kom snart "selskapsfrisk!"-gråten. Dette var en mer klagende gråt, mens sulten-gråten var sinte vræl. Dessuten hjalp det når han ble løftet opp og fikk kos. Det er her noen fortsatt sier at man ikke skal "skjemme bort" babyen. Mitt svar er da: Hvis min unge blir "bortskjemt" på kjærlighet og omsorg, da vil jeg påstå at jeg har lykkes som mor.

"Utålmodig!" hører vi titt og ofte, særlig når han syns det tar for lang tid på stellebordet. Da kan han ikke alltid få viljen sin med en gang. Men jeg svarer! Jeg sier "Ja, vennen, jeg ser du er utålmodig, mamma er snart ferdig." Mange vil kanskje si det er teit å snakke til en baby, men for å forstå ordene må man begynne et sted. Dessuten har jeg tro på at han kan oppfatte følelsen i ordene. Han skjønner at han får en respons. Og det tenker jeg er viktig.

Jeg snakker forresten masse med ham. Spør ham blant annet om han vil ha rød eller blå bleie (han får den han er interessert i), sier "nå løfter jeg hodet ditt" før jeg løfter hodet og "skal du opp?" før jeg løfter ham opp. Han har begynt å løfte hodet sammen med meg når jeg sier "løfte hodet" og han gjør seg klar for å bli holdt når jeg sier "opp". Så jeg tror han forstår!

Så har han også begynt å si fra når han er trøtt. Og når han er mett. Signalene ligner mindre og mindre på gråt, de er mer ansiktsuttrykk, babling og fekting med armer og bein. Og han forteller oss det når han er fornøyd og glad, når han er interessert, overrasket og spent. Han kjenner igjen mennesker rundt seg, følger oss med blikket og blir glad når vi kommer. Det er kjempegøy å ha en baby som får et rikere språk for hver dag som går! Og dette hadde kommet så mye senere hadde vi bare latt ham ligge og skrike..

Å spare stump, penger og miljø

De siste månedene har det vært mye fokus på miljøvennlighet. Vi har snakket om redusere utslipp av CO2, kildesorting av søppel og om å spare strøm. Men få har kanskje tenkt på muligheten å bruke tøybleier?

Da jeg lanserte ideen, steilet venninnene mine. "Tøybleier kan da umulig holde tett!" og "tenk på all den jobben!" var kommentarene jeg fikk. Svigermor så for seg en stor kjele med kokende bleier på kjøkkenet, sånn gjorde man det nemlig før.. Og svigerfar uttalte at det ikke kom på tale å skifte bleier på barnebarnet, for tøybleier hadde han aldri forstått seg på! Samtlige så for seg brettbleier med plastsnipp utenpå, for sånn så nemlig alle tøybleier ut..

Vel, tøybleier nå til dags er veldig mye mer enn brettebleier med plastsnipp! Brettebleier brukes riktignok av mange enda, men da med lanolinisert ullbukse eller ei bukse av et vanntett, men pustende stoff utenpå. Andre bruker bleier som ligner de vanlige papirbleiene, med borrelås.

Våre bleier har trykk-knapper, mikrofleece inn mot huden og et kunststoff som puster og holder tett ytterst. Mellom fleecen og kunststoffet er det plass til et medfølgende mikrofiberinnlegg som samler opp fuktighet. Om natta kan man putte i ekstra innlegg, i alle fall hvis man har med en storprodusent å gjøre..

Ja, det blir ekstra klesvask. Men vi slipper bleieinnkjøp, og vi slipper ekstra søplepose for å få plass til avfallet. De nyvaskede bleiene og innleggene henges opp på snor på vaskerommet, det tar meg 2-3 minutter å gjøre det. Innlegget putter jeg i bleia mens lillegutt sin stump lufttørkes litt på stellebordet.

Systemet holder definitivt tett! Da vi prøvde Libero derimot, lakk det bæsj alle veier. Og så viste det seg at gutten vår ikke tålte bleiene heller, han fikk ildrød stump etter et par timers bruk.

Papirbleier inneholder flere stoffer som gjør at de skal føles tørre. Flere har gått over til tøy fordi barna deres reagerer på papir.

Pris er et godt argument for å bruke tøybleier! I følge det siste nummeret av Foreldre og Barn må man regne med ca. 10 000 kroner for et vanlig bleiebarn. Med tøy kan man slippe unna med så lite som 3000 kroner for hele perioden (inkludert strømutgifter på grunn av vask) hvis man velger den billigste løsningen. Vår bleieløsning er dyrere, om lag 7-8000, men til gjengjeld regner vi med å bruke bleiene også til Idar Andreas eventuelle småsøsken. Eller vi kan velge å selge dem.

5000 papirbleier betyr 1 tonn avfall. I tillegg kommer den miljøbelastningen det er å produsere alle disse bleiene, samt å transportere dem fra fabrikk til butikk. Tøybleier både produseres og transporteres, men med våre 3 bleiestørrelser vil vi kun bruke ca. 50 bleier til Idar Andreas. Og disse kan som sagt også brukes til andre barn. Vi har vaskemaskin som bruker lite strøm, og vi vasker bleiene på 60 grader til hverdags. Dermed er det en stor miljøgevinst å velge tøy.

Og sist, men ikke minst: Mamman syns det er innmari gøy med kamuflasjefargede bleier! ;)

Frontbæring alla Babybjørn..

..var jeg av natur en smule skeptisk til. Dette fordi babyen fort kan få for mange inntrykk innabords, og så har han ikke noen vei å snu seg for å skjerme seg. Men så har jeg oppdaget at Krapylet sier veldig godt i fra når han er sliten. Og han er en våken og nyskjerrig gutt som gjerne vil se på verden rundt seg!

Foreløpig bæres han på denne måten kun i korte perioder av gangen. Så snus han til mage mot mage eller legges i lekegrinda etc når han er lei. Bruker forresten elastisk sjal, og det kan knytes på forhånd. Dermed går det kort tid på å sette ham på plass, og han kan uten problemer snus til mage-mot-mage hvis han ønsker det uten omknyting.

..og så det er sagt: I sjal får han en helt annen støtte også framover, så det blir ergonomisk riktig. Mindre press på hofte og bekken, hofter i riktig stilling, støtten er jevnt fordelt. Er sjal-entusiast jeg. ;)

"Nå er vi stilige, mamma!"

"Næh, hva gjør du nå???"

"Kjekt å henge på skuldra også!"

"Atter mamma, skal vi bade nå eller???"
(På vei til morgenbadet, og mamman er en smule bekymret for å bli tissevåt på tøyet sitt.. :P )

Flere bilder!

Oldemor har også fotografert:

Det er kos å sitte hos oldefar!

Fornøyd gutt i vippestol

Ghibo elsker "valpen"! Kjærligheten er ikke så veldig gjensidig foreløpig, kanskje ikke så rart?

For de som måtte lure, dette var et hendig uhell, og Ghibo ble raskt fjernet fra åstedet. Men mamman tenker at sånne uhell neppe gjør stor skade. Vi passer derimot veldig godt på at ikke noen av hundene skal få skade gutten vår på noen måte! Det er viktig å aldri ha hund og små barn alene sammen, det er å overlate et alt for stort ansvar både til hunden og til barnet..

Krapylet er blitt 8 uker!

.. og bruker str 6 mnd i klær... Kjempebaby! Og verdens skjønneste, selvfølgelig. Ikke sant?

Se på meg, da!

Tantes finger er god!

På fanget til tante Ida

Trøtt gutt på stellebordet. Han kan løfte hodet, bare så alt for sliten til å gjøre det til ære for fotografen!