Å se barns følelser

Jeg har tidligere skrevet om Krapylets språk. Han har ulike lyder, bevegelser og mimikk for behov som sult, tretthet, nærhet og tørr bleie +++. (Altså bleia er våt, han trenger ei tørr ei! :P) Og så svarer vi på signalene hans så godt vi kan.

Så skrev jeg også litt om at han ikke alltid kunne få viljen sin. For eksempel når han ligger på stellebordet og er utålmodig. Eller dersom han er i lekegrinda og vil opp, men mamma har hendene fulle med middagslaging og må redde en saus fra å bli svidd før hun kan putte ham i slynga. (Se bilde av slynge i forrige innlegg!) Senere blir det oftere og oftere han ikke kan få det som han vil. Men jeg tror det er en ting vi som foreldre trenger å vite forskjellen på. Nemlig forskjellen på å la barnet få viljen sin og å la barnet få vite at vi ser hva han føler.

Ta for eksempel det utrolig vanlige butikk-dilemmaet: Lille Krapyl, 3 år, vil ha is på en tirsdags ettermiddag. Og som den helsebevisste mammaen jeg er, så får han ikke det. Jeg svarer da: "Jeg ser du har lyst på is, men det kan du ikke få i dag." Vel, nå begynner lille Krapyl å gråte. Hvorfor?

Jo, Lille Krapyl gråter over en tapt drøm. Han så for seg den herlige ispinnen han skulle kose seg med, og så ble den drømmen knust. Han er fortsatt veldig liten, så han har faktisk ikke evne til å tenke strategisk av typen "hvis jeg gråter lenge nok nå, så får jeg sikkert is likevel." (Sånt lærer barn når de er 6-7 år.) Så å gi ham is likevel, vil etter min mening være å gi ham feil svar!

Hva kommer jeg til å gjøre? Jo, forhåpentligvis er jeg smart nok til å si "Jeg skjønner at du er lei deg fordi du ikke fikk is." Hvorfor sier jeg det? Fordi jeg tror det er viktig at Krapylet vet at jeg har sett ham. Antakelig kommer han til å ule om mulig enda høyere når jeg har sagt det. Men målet er at den ulinga relativt fort skal gå over.

Jeg har ikke hatt en sønn på 3 år enda. Men jeg har prøvd den metoden i lignende situasjoner på andre små, og jeg vet om mange som foreldre og førskolelærere som har testet ut det samme. Det virker faktisk! Og enda gøyere er det at det ikke er bare 3-åringer det funker på. Jeg testa det ut med en pasient en gang som var kjempesint fordi han følte seg urettferdig behandlet. Da jeg så ham i øynene og sa "Jeg forstår du er sint fordi du er blitt urettferdig behandlet", sank skuldrene hans 5 hakk og fjeset forandret farge fra ildrødt til hudfarget..

Sånn ser det ut når vi er på bæretreff!

Låner bilder som linneolah på tettinntil tok, jeg..

Krapylet er veldig interessert i alle de andre små!

Noe er morsomt.. Husker ikke helt hva.. ;)

Vi prøvde ringslynge, og Krapylet sovna! Ikke helt ideell hodestilling for ham, stakkars.. Og mammaen er ikke helt fan av ringslynger. Men denne var egentlig innmari fin.

Trenger lommeslynge!!! Den var dødskul! Skulle hatt 400 kroner nå, ja.. (Som kan brukes på egentlig en smule unyttige ting, altså!)Justering av lommeslynge. Viktig at knærne er høyere enn rompa, da sitter han ergonomisk riktig og kan i prinsippet være der så lenge han og jeg måtte ønske. Er derfor jeg har en del å utsette på tradisjonelle bæreseler, for der kommer alt presset på hofte og bekken..

Så er vi igang å finne venner i Vestfold! Babysang har vi også tenkt å prøve oss på, men denne uka ble såpass travel at vi drøyer til neste gang. Skal tross alt ha tid til å bare være hjemme også!

Tur er tingen..

..når Krapylet og mamman har vært på bæretreff og Krapylet har hodet fullt av inntrykk og nekter å sove!

Først ser det sånn ut:


..og så ser det sånn ut:


Ulempen er at det er flått i skogen! =( Så vi har sjekka baby, og mammaen har dusja..

Aberet med nattamming

Vel, så satt mammaen foran pcen. Klokka er 02.37, og det er ganske nøyaktig 1 time og 43 minutter siden Krapylet mett og fornøyd ble puttet i senga etter nattas første måltid. Egentlig var det pappaen som skulle gitt flaske. Men han sovnet fra jobben denne natta, så mammaen stilte opp med pupp i stedet.

Det er i grunnen koselig med disse natt-stundene. Men det er utrolig hvor våken man kan bli av dem! Og så blir man liggende å rote, da. Tenke på klær som er for små, tøybleier som strammer i strikken og hunder som ikke har fått den turen de burde fått i dag. Hybelkaniner som hoper seg opp og skolebøker som ikke er kjøpt. Slekt som kanskje muligens vil på besøk og manglende skyssmuligheter til bæretreff. Varmepumpe, dings på drivstofftanken på bilen og lyspære som ikke virker i gangen.

Og i irritasjon over manglende søvn og samtidig økende trøtthet skrus lyset på (mannen er forvist for anledningen, mammaen trodde hun ville sove bedre dersom han lå i kjelleren. Liksom..), og et gammelt ukeblad dras fram. Der er det oppskrift på sjokoladeterte, og mammaen kommer på at hun i grunnen er sulten. Så står hun opp, tusler ned i kjøleskapet og finner pizza fra kveldskosen. Og så skrur hun på pcen.

I morgen blir en dag med gjesping, mørke ringer under øynene og lengsel etter senga. Men det kommer alltids en ny natt igjen. Ny natt, nye muligheter. Og da er nok mammen så trøtt at hun ikke har hjerne til å filosofere over livets små og store problemer i de små timer. Det er i alle fall lov å håpe!

Deilig å kose med mykt teppe!

Når Krapylet gjør noe galt..

Scenario: Krapylet, 4 år, synes pappas verktøy er veldig spennende. Pappan har sagt at Krapylet ikke må gå inn på verkstedet uten at han er med. Men en dag finner jeg lillegutt oppå arbeidsbenken, med en ødelagt måle-dings ved siden av seg og et skyldbetynget fjes.

Her kunne det vært lett å bli sint! Måle-dingser koster en del, det er i grunnen det eneste mamman vet om sånne. Og Krapylet har gjort noe han ikke fikk lov til. What to do?

Vel, mange foreldre ville nok blitt sinte her. Og det er meget mulig at jeg ville blitt det også. Men målet mitt ville vært at Krapylet ikke ødela flere måle-dingser. Dessuten er verkstedet ikke et ideelt sted for fingernemme smågutter å være alene, det finnes farligere ting enn måle-dingser her. Vil det å kjefte på Krapylet være den mest effektive måten å forhindre skade på? Eller kanskje en passende inndragelse av lørdagsgodtet? Han ville definitivt huske det en annen gang!

Men Krapylet vil ikke bare huske at det ikke er lov å gå inn på verkstedet alene. Han vil også huske hvor leit det føltes at mamma var sint. Han visste jo at det ikke var lov å gå inn på pappas verksted (vel, det er kanskje det første mammaer bør tenke på i en sånn sak: Hadde Krapylet forstått at det ikke var lov?), men så hadde han tenkt å overraske pappa med en ny tegning. Og den tegningen skulle ligge på arbeidsbenken, sånn at pappa så den med en gang han kom hjem. Det var bare det at måle-dingsen lå på hylla ved siden av, og så kom han i skade for å rive den ned..

Det er ikke alltid små krapyl gjør dumme ting med vilje. Faktisk vil jeg påstå at det er svært sjelden at barn ønsker å være ondskapsfulle. Men de er utrolig impulsive! Og i all sin iver er det lett for en liten gutt å glemme fars formaninger.

Jeg håper at jeg den dagen jeg finner Krapylet med ødelagt måle-dings ved siden av seg skal ha ro nok til å se hele situasjonen. Forhåpentligvis får jeg en så god dialog med Krapylet at han kan fortelle meg hvorfor han gikk inn på verkstedet. Og aller helst håper jeg at Krapylet bli enig med meg om at neste gang han vil overraske pappa med tegning, så kan han spørre mamma om hun kan følge ham inn på verkstedet. Han har nemlig lært at verktøy både kan være skjørt og farlig, og mamma og pappa er redd for at han kan skade seg.

Forresten kan verksteder godt ha lås på døra. Så slipper små gutter å skade seg hvis impulsiviteten overstiger fornuften en annen gang..

Krapylet er døpt!

16 september 2007 ble han døpt i Larvik Metodistkirke. Det ble en koselig og minnerik dag, og heldigvis så det ut som at Krapylet hadde det bra han også. =)