Da Pluggen ble født, var nervesystemet hans knapt nok halvferdig. De neste årene skal de opplevelsene han har, være med å forme ham som menneske. Og det er superviktig at han får de stimuli som hjernen trenger for å kunne utvikle seg. Et eksempel er babyer som fødes med tette linser i øynene. Dersom de ikke får nye linser operert inn innen en viss tid (omtrent før fyllte 2 år), vil hjernen aldri lære seg å tyde synsinntrykk.
Nye nervebaner dannes hele tiden hos de små. De opplevelsene de har, er med å gjøre at nervebanene blir permanente. Derfor er det viktig at babyer får opplevelser og utfordringer av ulik art. Og det er samtidig kjempeviktig at de får svar på de signalene de sender ut. Svarene er nemlig med på å danne grunnlaget for barnets kommunikasjon med omverdenen.
Når babyen gråter, eller er stresset på annen måte, produserer den lille kroppen et hormon som heter kortisol. Dette hormonet motarbeider dannelsen av nervebaner. For å si det på en annen måte: Jo mer stress et barn utsettes for, jo ferre nervebaner dannes. Barn som har vært utsatt for store traumer i oppveksten, kan derfor ha dårlige forutsetning for læring resten av livet.
Skrikekurer, altså en prosess der man lar babyen skrike seg i søvn uten å gi respons på gråten, flere dager på rad, vil dermed angripe barnets nervesystem på to måter: For det første gir man barnet en opplevelse av at omgivelsene ikke responderer på dens rop om hjelp. Denne læringen kan bli permanent. Dessuten vil den lille være stresset, noe som også ødelegger for nervesystemets utvikling generelt.
At helsepersonell har anbefalt skrikekurer, og fortsatt gjør det, synes jeg er ganske skremmende. Men jeg har i alle fall bestemt meg: Jeg skal bli en sånn lege som gjør mammaer og pappaer trygg på at det er i orden å ta opp babyen sin når den roper om hjelp!
fredag 30. november 2007
torsdag 29. november 2007
Nei til skrikekur!
Det er ikke til å unngå at en babymamma treffer mange andre babymammaer. Dessuten møter hun alle de som har hatt babyer en gang, og de er fulle av velmenende råd om hvordan man skal komme seg igjennom spedbarnstida på en best mulig måte.
Dessverre er det alt for mange som lar barna sine gråte uten å gi dem respons. De aller fleste i god tro, man ønsker jo ikke bortskjemte barn.
Til dere som leser dette: Jeg vil på det sterkeste advare mot skrikekurer! Når babyen gråter, er det fordi han/hun trenger deg. Når du ikke svarer på babygråten, lærer du den lille at du ikke bryr deg om ham/henne. Og enda verre: Du lærer spedbarnet at det kanskje ikke nytter å påkalle hjelp når han/hun har det vondt.
Og ja, jeg vet at mange av dere som leser dette, selv har praktisert skrikekur. Jeg ønsker ikke å gi dere dårlig samvittighet, jeg vet at dere handlet i beste mening, ofte etter råd fra helsepersonell. Men det er viktig at dagens mødre får vite at det finnes alternativer.
http://www1.vg.no/helse/artikkel.php?artid=101582
http://www.aftenposten.no/helse/article745695.ece
Dessverre er det alt for mange som lar barna sine gråte uten å gi dem respons. De aller fleste i god tro, man ønsker jo ikke bortskjemte barn.
Til dere som leser dette: Jeg vil på det sterkeste advare mot skrikekurer! Når babyen gråter, er det fordi han/hun trenger deg. Når du ikke svarer på babygråten, lærer du den lille at du ikke bryr deg om ham/henne. Og enda verre: Du lærer spedbarnet at det kanskje ikke nytter å påkalle hjelp når han/hun har det vondt.
Og ja, jeg vet at mange av dere som leser dette, selv har praktisert skrikekur. Jeg ønsker ikke å gi dere dårlig samvittighet, jeg vet at dere handlet i beste mening, ofte etter råd fra helsepersonell. Men det er viktig at dagens mødre får vite at det finnes alternativer.
- Et barn som får svar på gråt, blir trygg på at foreldrene er der og vil ta vare på ham/henne.
- Et barn som får svar på gråt, lærer seg at det ikke er nødvendig å rope så høyt for å få respons. Barnet gråter derfor mindre, men gir heller andre og mer nyanserte signaler på hva det trenger.
- Et barn som får oppleve fysisk og psykisk nærhet fra omsorgspersonene, blir trygge. Så dersom man som mor er lei av å bli "klengt på", er løsningen nettopp å gi barnet den nærheten barnet etterspør. Da blir det faktisk mindre klenging.
http://www1.vg.no/helse/artikkel.php?artid=101582
http://www.aftenposten.no/helse/article745695.ece
fredag 23. november 2007
Kveldstur
Sånn gjør vi det når vi skal ut om kvelden! Mammaen har lue og hodelykt. Pluggen har Nøstebarn sin herlige ullfleece-dress med påsydd lue (de hadde ikke hette i denne størrelsen, og vi ville ha noe som ikke gav glipe i nakken..).
Og dermed fikk vi både henta posten og luftet to bæsje-trengte hunder. Dessuten fikk Pluggen se stjerner og fullmåne og sånt. "Woooo" var kommentaren hans. Og "Gyyy!" Vi tror det betyr at han liker det han ser. ;)
Vi tester sjaltai!
Jeg har blitt kjent med ei kjempekoselig jente her i Vestfold. Hun heter Majala, og hun lager Mei Tai og Sjaltai for salg. Filiokus er firmanavnet, her kan dere lese mer om det hun lager: http://filiokus.blogspot.com/
Nå har vi fått låne en Sjaltai som hun fikk i retur. Kjempegøy å teste ut bæredingser, synes jeg. Og Pluggen er i grunnen fornøyd, bare han får henge på mammaen og følge med på hva som skjer..
Jeg har ikke akkurat kjempepeiling, men en sjaltai er vel egentlig en slags mei tai, men med ekstra brede skulderstropper. Dermed fordeles vekten til barnet godt ut over både skuldre og rygg. Det blir litt som når man bærer med sjal, bare at man knyter det som en mei tai.. (Dere som fortsatt lurer, kan lese om mei tai her: http://www.tettinntil.no/HVA_Asiatisk.htm
Vi trivdes i alle fall kjempegodt med sjaltai! Men det tar nok litt tid før mammaen klarer å knyte på seg denne like fort som hun knyter på sjalet, i alle fall på ryggen! Godt at Pluggen er en tålmodig og blid gutt som etterhvert har forstått at mammaen hans synes det er morsomt å fomle med bæredingser.. ;)
Nå har vi fått låne en Sjaltai som hun fikk i retur. Kjempegøy å teste ut bæredingser, synes jeg. Og Pluggen er i grunnen fornøyd, bare han får henge på mammaen og følge med på hva som skjer..
Vi trivdes i alle fall kjempegodt med sjaltai! Men det tar nok litt tid før mammaen klarer å knyte på seg denne like fort som hun knyter på sjalet, i alle fall på ryggen! Godt at Pluggen er en tålmodig og blid gutt som etterhvert har forstått at mammaen hans synes det er morsomt å fomle med bæredingser.. ;)
Om amming
Så ble det ikke grøt på Pluggen likevel. Det hjalp jo ikke på nattesøvnen, og hvorfor i all verden skal vi gi ham grøt når han ikke sover bedre av det?
Men i ettertid kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er ganske overrasket over helsestasjonens manglende interesser for å backe opp rundt ammingen. Første gang jeg var der, fikk jeg høre følgende: "Åh, dette var et stort barn. Han kommer du ikke til å klare å amme særlig lenge!"
Senere ble det uttalt: "Snart kommer den tiden da morsmelk ikke holder for gutten din. Da vil han trenge grøt. Men du må gjerne supplere med morsmelkserstatning nå, altså."
Og da jeg ringte dit, i fortvilelse over manglende nattesøvn, fikk jeg høre følgende: "Du har nok for lite melk. Gi ham grøt. Gi ham morsmelkserstatning etterpå. Urolig i magen, sa du? Vel, det vil nok gi seg etterhvert."
Det absurde er at den første natta etter at vi sluttet med grøt, ja, da sov plutselig Pluggen bedre enn på lenge..
Jeg skulle ønske helsesøstre ikke var så redde for å støte mammaene. Det er viktig at barna får morsmelk dersom de kan få det, og det mødre trenger, er oppmuntring og hjelp til å få amminga til. De setningene jeg fikk høre, har kun ført til usikkerhet og bekymring for min del. Og det kunne jeg godt vært foruten!
Her er forresten et sitat som ble en tankevekker for min del: (Dog litt på siden..)
Det er et av vår sivilisasjons merkelige paradokser at menn med sine fleskete eller avmagrede og mer eller mindre hårete og helt uproduktive brystkasser kan opptre med bar overkropp nesten hvor som helst, nesten når som helst og nesten blant hvem som helst mens kvinnene alltid må gjemme bort sitt vakre og livgivende brystparti! Og spedbarna må ofte vente med sitt behov på grunn av de voksnes dikkedarer!
Men i ettertid kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er ganske overrasket over helsestasjonens manglende interesser for å backe opp rundt ammingen. Første gang jeg var der, fikk jeg høre følgende: "Åh, dette var et stort barn. Han kommer du ikke til å klare å amme særlig lenge!"
Senere ble det uttalt: "Snart kommer den tiden da morsmelk ikke holder for gutten din. Da vil han trenge grøt. Men du må gjerne supplere med morsmelkserstatning nå, altså."
Og da jeg ringte dit, i fortvilelse over manglende nattesøvn, fikk jeg høre følgende: "Du har nok for lite melk. Gi ham grøt. Gi ham morsmelkserstatning etterpå. Urolig i magen, sa du? Vel, det vil nok gi seg etterhvert."
Det absurde er at den første natta etter at vi sluttet med grøt, ja, da sov plutselig Pluggen bedre enn på lenge..
Jeg skulle ønske helsesøstre ikke var så redde for å støte mammaene. Det er viktig at barna får morsmelk dersom de kan få det, og det mødre trenger, er oppmuntring og hjelp til å få amminga til. De setningene jeg fikk høre, har kun ført til usikkerhet og bekymring for min del. Og det kunne jeg godt vært foruten!
Her er forresten et sitat som ble en tankevekker for min del: (Dog litt på siden..)
Det er et av vår sivilisasjons merkelige paradokser at menn med sine fleskete eller avmagrede og mer eller mindre hårete og helt uproduktive brystkasser kan opptre med bar overkropp nesten hvor som helst, nesten når som helst og nesten blant hvem som helst mens kvinnene alltid må gjemme bort sitt vakre og livgivende brystparti! Og spedbarna må ofte vente med sitt behov på grunn av de voksnes dikkedarer!
Ole Danbolt
søndag 18. november 2007
Huset vårt
lørdag 17. november 2007
Flere bærebilder
Abonner på:
Innlegg (Atom)






