Kveldssamtale

Scenario: Trøtt Plugg ferdig badet og ammet for kvelden. Men vil ikke sove! Mammaen og pappaen inne på rommet sammen med ham. Sliten og lei mamma.

Mammaen: "Jeg lurer på hva som hadde skjedd om vi gikk fra gutten vår nå?"
Pappaen: "Det vet du vel. Han ville begynt å gråte."
Mammaen: "Jaa. Men tror du han hadde gitt seg med gråtinga etterhvert, da?"
Pappaen: "Kanskje det hadde gått sånn som Ferber sa det var vanlig i boka si. At han gråt til han kasta opp. Han er jo ganske sta, den gutten vår."
Mammaen: "Huff, det er fristende å la ham ligge igjen noen ganger, jeg blir så lei! Men får helt vondt i mammahjertet ved tanken på at han skulle grått til han spydde.."
Pappaen: "Det er nok en grunn til at han ikke får sove. Det er alltid det, vet du. Han er ikke urolig uten grunn!"

Stille en stund, med en tenkende og studerende pappa...

Pappaen: "Er du stressa?"
Mammaen: "Nei? Jeg tror ikke det?"
Pappaen: "Bare tenkte på om du hadde gitt ham stressmelk.. Men da er det nok ikke det.."

Pappaen tenker litt til, kikker oppmerksomt på sønnen sin som nå øver intenst på krabbestilling.

Pappaen: "Jeg tror han må på do. Sett ham på potta du."
Mammaen, litt oppgitt: "Jaja, hvis du tror det hjelper.."

10 minutter senere er potta full av tiss og bæsj. Pluggen gjesper, er rolig i kroppen sin og vil gjerne ha mer pupp. Han spiser seg mett, slipper taket og lener seg inntil mammaen sin, slik at han hører hjerteslagene hennes. Så sovner han.

En tilknyttet mamma funker så enormt mye bedre sammen med en tilknyttet pappa! =)